Det selges også strikkede produkter og så er det selvfølgelig kafé med salg av de deiligste kaker, kaffe og te. Kom alene, ta med en venn eller hele familien, alle er velkomne!

 

- Høstmarkedet er en gammel tradisjon, forteller Hanne Karin Sandvik. -Kvinnene i kolonihagen skapte sin egen "kvindeforening" for å få inn midler til blant annet å nedbetale hagehuset og utruste det med inventar, kopper og kar. Et av tiltakene for å få inn penger var å arrangere høstmarked.

 Jeg er selv vokst opp på gård med frukt-, bær- og grønnsakdyrking, så det faller seg helt naturlig både å plukke og konservere, forteller Hanne Karin. 

 Kommunen har nylig vedtatt nye leieavtaler for kolonihager. Parsellene skal være i jevnlig og aktiv bruk. Parsellene skal brukes til å dyrke nyttevekster, og skal drives som godt hagebruk. Det er ikke tillatt å bruke kjemiske plantevernmidler.

 Har du lyst på en egen parsell? Det er kjempepopulært!

Les om hvordan det kan skje 
https://rosendal-ramsvik-kolonihage.no/lyst-pa-egen-parsell/

 

De første «byjord-brukerne» følte raskt behov for et lite «kryp-inn» på parsellen sin. En plass der de kunne koke litt mat, sette fra seg utstyr og finne ly i regnvær. I 1925 kom de to første hyttene i Rosendal og Ramsvik kolonihage. De måtte ikke ta for mye av dyrkingsarealet og være maks 12 kvm. For mange var det vanskelig nok å skaffe penger til å reise hytte. Et hyttefond ble opprettet, der kolonister kunne få lån, - 150 kroner maksimalt.

 Fra boken Jeg vet en deilig have Stavanger Kolonihager 1916-2003)

 Nå for tiden har nesten alle parseller hytte, alt fra de enkleste til de arkitekttegnede. 

 

Rosendal og Ramsvik kolonihage ligger vakkert til med inngang fra Sandnesgata og Nordre Ramsvikvei. Hagen er åpen for turgåere med ulåste porter hver dag klokka 10-18 fra 1. april til 1. oktober.

 Hagens nettside https://rosendal-ramsvik-kolonihage.no/

Instagram og Facebook: Rosendal og Ramsvik kolonihage

 

Kolonihageideen slo rot i landet vårt rundt år 1905. Da første verdenskrig nærmet seg, kom det fart i arbeidet med å etablere kolonihager. Mange, særlig i byene, hadde vansker med å skaffe nok mat, og myndighetene gjorde det de kunne for å skaffe jord som folk kunne dyrke selv, - spesielt poteter. 

 I 1916 kjøpte kommunen gårdene Sletten, Midjord og Ramsvik som ble utlagt til kolonihageparseller. En annen tanke bak kjøpet var å bygge lokomotivstall! Den tanken ble skrinlagt. I 1920 ble Sletten og Midjord bestemt brukt til kommunal bebyggelse. Gården Rosendal ble innkjøpt og tillagt kolonihagen.

 Mange i østre bydel var interessert. De fleste som fikk parsell i 1917 var familiefedre som hadde bruk for et jordstykke til matauk. Mange hadde flyttet fra bygdene til byen, bodde i en liten leilighet, og savnet arbeidet med jorda og det utbyttet som jorda gav. Medlemsprotokollen viser at alle hadde adresse i nærmiljøet. 

 Bildet og tekst fra Hildegunn Lygres historie om Rosendal og Ramsvik kolonihage i boka Jeg vet en deilig have - Stavanger Kolonihager 1916 – 2003.
https://rosendal-ramsvik-kolonihage.no/historien-2/