Når gamle hus deles opp til det ytterste for å få plass til flere soverom, kan det gå ut over både bokvalitet, brannsikkerhet og bomiljø.

Etterlyser oppfølging fra kommunen

Ann Sesilie Tekfeldt (Ap) tok saken opp i utvalg for by og samfunnsutvikling og etterlyste en tydeligere oppfølging fra kommunen.

•  Hva gjør kommunen for å avdekke og følge opp tvilsomme eller ulovlige boforhold, som for eksempel for mange beboere på én adresse, manglende brannsikkerhet, ulovlige boenheter eller boforhold som ikke tilfredsstiller krav til bokvalitet?
•  Har kommunen oversikt over omfanget av slike forhold i Stavanger, hvilke verktøy har kommunen til rådighet for å gripe inn, og vurderer kommunen å styrke tilsynet eller kontrollen for å sikre både trygge boforhold og gode nabolag?

Mottar relativt få henvendelser

Kommunedirektøren svarte Ann Sesilies spørsmål på utvalgets møte i april.

• Boenhet som tas i bruk til næringsmessig overnatting (hotellvirksomhet), kan utløse krav om søknad om bruksendring.
• Hvem som bor i en bolig, og deres tilknytning til arbeids- eller leiemarkedet, ligger utenfor bygningsmyndighetens mandat.
• Ulovligheter avdekkes gjennom tilsyn basert på konkrete henvendelser eller andre indikasjoner på ulovlige forhold.
• De siste årene er det gjennomført flere tilsyn knyttet til ulovlig beboelse og bruk hvor avvik er fulgt opp.
• Kommunen samarbeider bl.a. med Rogaland brann- og redning, Skatteetaten, Politiet, Arbeidstilsynet m.fl.

Vi mottar relativt få henvendelser om problematiske boforhold eller forringelse av bokvalitet og bomiljø som følge av denne typen bruk, opplyste kommunedirektøren til slutt i notatet.

Manglende erkjennelse

Hva synes du om svaret fra kommunedirektøren?– Det blir kanskje litt feil å bruke ordet fallitterklæring her, men jeg kan heller ikke se en klar erkjennelse av at dette er et problem, kommenterer Anders S. Almesveen. – For min del dreier dette seg verken om naboklager eller isolerte enkelttilfeller, men heller om de store linjene som gjør Stavanger til en bedre eller dårligere by å bo i.

Om ikke mandatet finnes kommunalt så bør man kanskje se på om planbestemmelsene skal legge noen nye føringer for dette temaet, sier Anders.

– Det er helt klart en vrien sak og en juridisk gråsone som gjør det vanskelig å regulere med dagens føringer. Man vil jo heller ikke ha et angiver samfunn, dette ansvaret bør ikke legges på borgerne.

Vi kan bare melde fra om at dette er et økende problem –  det er noe som er galt når lyden av barnelek erstattes av trillekofferter i gata, uavhengig av om man bor på Storhaug eller Eiganes.