Hvem tror du kursene kan passe for?
-Pensjonister, studenter, uføre eller andre som ønsker å lære seg noe nytt som også kan gi ekstra inntekt, forklarer Marianne. -Du trenger verken erfaring eller et møbel for å bli med. Du trenger bare å ta på deg et forkle eller en gammel genser. Vi ordner alt og vil lære deg profesjonelle dekor- og maleteknikker.
Kursdatoer i Paradis er onsdag 30. september og 1, 2 og 3 oktober.
Kurset kan også være første steg på veien til å bli sertifisert dekoratør. Gode dekoratører kan selge dekorerte møbler gjennom nettsiden min, det garanterer kunden kvalitet, forklarer Marianne.
Hennes atelier ligger innerst i Hillevågsvatnet og var egentlig et naust. Det blå og gule bygget eies av Roklubben Terje Viken.
- Ved fint vært åpnes begge dørene ut mot båthavna. Da får jeg mange hyggelige besøk og vennlige kommentarer fra turgåere som kjøper møbler før malingen er tørket, ler Marianne. -Selv bor jeg i den motsatte enden av Paradis, rett ved Pølsesvingen.
Marianne forteller at hun vokste opp på Sola. Hun har bodd mange år i utlandet i syv forskjellige land. Og alltid har hun vært på søken etter interiør for å skape et hjem med sjel og karakter. -Hvis du kjøper alt i en butikk, ser jo hjemmet ditt ut som en butikk, utbryter Marianne.
Marianne byr på kaffe og forteller engasjert om dekorene på de morsomme og fargerike møblene som fyller hele rommet.
-Den er urban, bohemsk og fransk. Jeg har vært mye i Sør-Frankrike hvor jeg fant møbler med sjarm og patina. Jeg blir inspirert både av slottskap i Versailles og svensk storhetstid. Med mine teknikker tilføres møblene noe annerledes og ekstra. Jeg savnet tilgang på unike møbler i Norge, og det gjør tydeligvis mange kunder også. Så da får jeg lage dem selv. Hvert møbel blir som en ny venn.
Jeg følger interiørtrendene nøye og leter etter det unike. I utlandet er hjemmene mye mer personlige. Nå er det faktisk slik at alle interiørmagasiner har bilder av dekorerte møbler. Det er dette som kommer.
Jeg er heldig som startet dette i en tid hvor folk ser verdien av å kombinere gammelt med nytt. Vi setter en litt lengre horisont ved å tilføre det gamle enda mer. Altså ikke restaurering, men forvandling til noe eget og personlig.
-Jeg står for et godt alternativ til store møbelkjeder med fabrikklagde møbler. Jeg tilfører brukte møbler noe ekstra, ikke restaurering, men dekorering.
Hvordan lærte du selv dekorteknikkene?-Jeg lærte av en ukrainsk dame som flyttet til Norge for 10 år siden, forteller Marianne. -Hun begynte slik som meg. Nå stiller hun ut i verdens gallerier. Hun forklarte meg teknikken i detalj for hvert eneste møbel hun hadde laget. Det var det mest verdifulle jeg har opplevd sånn kunstnerisk sett. Jeg fikk ikke sove den natten! Jeg var så full av skaperglede og energi.
Marianne forteller at selskapet hennes ble etablert i februar og er det eneste i Norge som utelukkende driver med dekor av vintage møbler. -I tillegg kan jeg dekorere folks egne møbler, forteller Marianne. -Vi kan hente møbelet hjemme hos kunden, forvandle etter avtale og levere det tilbake.
Hvorfor navnet Evighet?-For å understreke at gamle skatter kan vare evig. Gjerne ved å gi dem et uttrykk som passer inn i dagens og fremtidens hjem. Hva har skjedd siden februar?
Jeg hadde min første utstilling i Stavanger i mai. 70 prosent ble solgt ut i løpet av fire dager. Vi måtte be kunder la de kjøpte møblene stå for å ha noe å vise fram! I sommer har jeg hatt mange maleoppdrag for private kunder og forberedt kurs. Jeg har tatt imot to andre dekoratører i mitt atelier, slik at vi etter hvert kan tilby større utvalg.
Hvordan havnet du i Paradis?-Min bestemor bodde i Ramsvig, og jeg tilbragte julen hos henne i min barndom. Vi bodde lenge i utlandet, men da min mor ble syk, flyttet vi hjem til Norge og Stavanger i 2007. For å finne det mangfoldige i Stavanger, må man til Storhaug. Her vises tidens gang som virkelig gjenspeiler det levde livet. Vi flyttet fra Madla til Paradis i 2022 og møtte fantastiske naboer som tok veldig godt imot oss. Og så har vi ettermiddagssol til den går ned … Hva tenker du om fremtiden?
-Jeg er 55 år og sa nylig opp en sikker jobb i staten, forteller Marianne. -Det eneste vi er fattige på er tid. Jeg kastet ikke inn håndkleet, jeg kastet loss. Hvis jeg virkelig skal gjøre det jeg vil legge hjertet mitt i, så må jeg gjøre det nå. I fremtidens drømmer ser jeg for meg et lokale som kan være en kombinert butikk og workshop. Jeg vil gjerne bidra til at mange flere kan nyte dette yrket. Og så ville jeg gjerne smykket ut et hotell … Evighet.no Instagram og Facebook
Evighet.no
