Benedikte Landsnes foran Oransjeriet i Lervigtunet hvor Bark arkitekter holder til. -Mellombygget er en del av et kvartal med eldre industribygninger og for oss et godt eksempel på noe nytt mellom noe gammelt, sier Benedikte som har en master i arkitektur fra Trondheim.
Sigrid Bækholt
[email protected]
Storhaug Bydelsavis nr 2 – 2022
– Det er heldigvis økende engasjement i arkitekt-bransjen omkring vern av gamle bygninger og kulturmiljøer, forteller Benedikte Landsnes som jobber for Bark Arkitekter AS i Avaldsnesgata og bor på Møllehaugen.
– Fokuset mitt er ikke at alt var bedre før. Jeg er ikke negativ til vekst og fornying. Men nå føler jeg at bydelen er i ferd med å miste identiteten som en urban miks av boliger og kreative arbeidsplasser, av gammelt og nytt. Det er helheten som må tas vare på, ikke bare enkeltbygg, forklarer Benedikte.
Kan du gi eksempler?
– Det er jo ikke bare to trehus det er snakk om å rive for å bygge hotell på Kjelvene. Det er heller ikke bare det ene kvartalet med frodig, historisk arkitektur. Det vi snakker om er en hel bydel.
Å sanere kvartal etter kvartal i en og samme bydel over et relativt kort tidsrom er dramatisk. Å erstatte gamle fabrikkbygninger som huser kreative bedrifter med stadig flere leilighetsbygg, hvor høydene skal opp og mengden uteareal ned, er dramatisk, fastslår Benedikte.
De gule feltene er ferdig regulert. Første byggetrinn av Fargehusene i Haugesundsgata (REMA) kommer snart for salg. Oransje felt planlegges akkurat nå og omfatter bl.a. Svankevigå (Dokken og Rimi/Imir Scenekunst), den tidligere gummifabrikken på Kjelvene, den tidligere Blikken i Ryfylkegata, Borgen-kvartalet, Støperigata 34-38 og Mølleneset. I tillegg kommer det sannsynligvis minst tre områder til (markert røde) hvor det også planlegges leiligheter. De markerte feltene angir ikke riktige plangrenser, men er ment som en illustrasjon for å få oversikt over alle reguleringsplanene i området. Jeg vet heller ikke om det er mer som foregår, undres Benedikte som har laga illustrasjonen.
Hva bør tas vare på?
– Bydelen markedsføres med bilder av allerede transformerte industribygg. Jeg mener potensialet er enormt for de få byggene som står igjen. Det er heller ikke nødvendig at alt transformeres. Eldre bygninger har verdi i seg selv med lavere leiepris som gir muligheter for uetablerte, ikke-kommersielle og/eller kreative bedrifter. Altså de samme bedriftene som brukes i markedsføringen av bydelen som «hipp og kreativ». De kan ha glede av friheten et «uoppusset» bygg gir.
Hva bør endres?
– Utbyggere må se mulighetene som står på sin egen tomt. Endre måten å tenke på. Tenke at prosjektene blir bedre hvis man bygger videre på det som allerede finnes. Gjenbruk og ny bruk av eldre bygninger bør være førstevalget. Og da mener jeg ikke bare bygninger med historie fra hermetikkindustrien.
Hva er problemet med for mange blokkboliger?
– Jo flere leiligheter som bygges i bydelen, jo større offentlige parker trenger vi, og jo mer variert tilbud av kommersielle og ikke-kommersielle aktiviteter trenger vi, sier Benedikte.
Hva er det mest behov for?
– Vi trenger møteplasser inne og ute, til barn, til ungdom, til voksne, til eldre. Møteplasser hvor man ikke trenger å kjøpe noe for å være, møteplasser hvor man ikke trenger å melde seg på noe for å dukke opp. Det holder ikke med en kafé på hjørnet her og der.
Her mener jeg at f eks Støperigata-området som nå planlegges har et veldig stort potensiale. Dette området er perfekt som en utvidelse av aktivitetene rundt Lervigtunet. Miljøet rundt Åpent Verksted, atelierer og fotostudio kan bli utvidet med lignende virksomheter.
I de ikoniske garasjene er det plass til kafé, buldrehall eller andre aktiviteter som samler folk, hvor man kan låne eller leie plass for å feire bursdager, ha teambuilding eller bare treffes. Og Dokken er stedet man kan dra for å snekre, mekke og fikse ting. Tilbudet der bør utvides, ikke fjernes, konkluderer Benedikte.
Gjenbruk og ombruk som førstevalg
Riksantikvarens nye bystrategi inneholder anbefalinger til utbyggere og eiere om hvordan viktige historiske bymiljøer bør forvaltes og utvikles.
Hva er viktigst i den nye bystrategien?
– Den anbefaler at gjenbruk og ombruk av bygninger er førstevalget, både med tanke på å bevare identiteten i et område og for å redusere klimagassutslipp. Kulturmiljøer kan også være fra nyere tid, så det handler ikke om å utelukkende ta vare på bygninger fra før 1900-tallet, eller kopiere de når man bygger nytt, oppsummerer Benedikte.
https://www.riksantikvaren.no/veileder/riksantikvarens-bystrategi/
– Bydelen vår har plass til mange nye bygninger som kan representere vår tid innimellom den eldre bygningsmassen, men vi må altså slutte å rive bygninger for å sette opp nye på samme sted, konstaterer Benedikte.
– Og kanskje også innføre vedlikeholdsplikt når utbyggere kjøper opp bygninger de har mest lyst til å rive?
Eldre bygninger har verdi i seg selv med lavere leiepris. Les om bedrifter og aktiviteter som holder til i eldre bygninger som står i fare for å saneres:
Produksjons-selskapet i Støperigata
