Sigrid Bækholt
[email protected]
Da bydelsavisa var innom i desember i fjor, var lokalene fulle av gamle biler, skrap, utstyr, dingser og duppeditter. Nå er det ryddig og strøkent!
Hvordan har oppstarten vært?
– Veldig bra, sier Marius. – De fleste som holder til her, ca 30 stykker, er fra Storhaug. Vi har blitt det vi ville være, en nabolagsgarasje for alle som vil mekke og skru. Nylig kom en beboer innom med masse verktøy og utstyr som han donerte til oss. I tillegg til masse plass for biler, motorsykler og sykler har vi også et eget rom for lagring av kajakker.
Hva kan dere tilby?
– Plass til å reparere, skifte dekk, pusse, lakke eller vaske.
Hva er du opptatt av akkurat nå?
– Jeg vil gjerne ha kontakt med sameiene i bydelen og tilby samarbeid. En av fordelene med å bo i hus med hage er muligheten til å sysle med hobbyaktiviteter – i hagen, garasjen eller et eget hobbyrom. I de mange moderne leilighetsbyggene er det sjelden plass til slike aktiviteter. Ingen forskrifter krever rom for hobbyaktiviteter. Dette er et problem, sier Marius.

Hvordan er det et problem?
– For å øke livskvaliteten i en fortettet bydel, må vi ikke bare tenke på tilgjengelighet til grønne arealer, offentlige tjenester og handel. Vi må også bygge opp en sosial infrastruktur som motvirker sosial isolasjon og inaktive liv, tilføyer Anders Riel Müller. Anders bor i leilighet på Siriskjær. Han jobber også med by- og regionalplanlegging på universitetet.
En viktig sosial møteplass
– City Garage var i utgangspunktet et tilbud til bilentusiaster, men har utviklet seg til å bli en viktig sosial møteplass, forklarer Marius. – Her etableres nye vennskap i tillegg til at folk deler kunnskap og kompetanse. Dessverre ble Storhaug Snekkerforening i Svankevigå lagt ned. Marius sukker dypt. – Dette var et lavterskeltilbud for folk som ønsket å drive med trearbeid, reparasjoner og kreative prosjekter og bydelen mistet dessverre et viktig sosialt møtepunkt.
Tiltak som City Garage og Storhaug Snekkerforening er sårbare. Denne typen tilbud trenger billig husleie og ofte også støtte til driftskostnader for å være økonomisk tilgjengelige for dem som trenger det mest.
Hvordan kan denne type tilbud sikres?
– Kvalitet på uterom er svært viktig, særlig i urbane strøk, sier Anders. – Sosial infrastruktur som hobbyverksteder er også viktig. Kanskje kan det i fremtiden bli stilt krav til etablering av sosial infrastruktur i nabolaget? Ikke bare som et supplement – men en nødvendighet for trivsel i en tid hvor mange opplever ensomhet og manglende tilhørighet.
Jeg mener vi må spørre oss selv: Hvordan kan vi sikre at alle får mulighet til å delta, bidra og være en del av et fellesskap? Svaret ligger ikke bare i antall kvadratmeter uteromsareal, men i kvaliteten på de møteplassene vi skaper.
