Hvordan tolkes datagrunnlaget for bydelens elevtallsutvikling? Det ville Maiken Ree gjerne ha svar på. På møte i utvalg for oppvekst og utdanning 11. mars nevnte hun som eksempel at det ble bommet med omtrent en hel klasse på St Svithun ungdomsskole i årets kull.
Maiken ba om svar på hvordan Lervig skole skal håndtere dagens og framtidens elevtallsvekst innenfor eksisterende bygningsmasse og om det vurderes å se på skolekretsene på nytt for å sikre en mer bærekraftig fordeling av elever mellom skolene i området.
Kapasitetsutfordringer ved Lervig skole
Maikens begrunnelse for spørsmålene er at Lervig skole er bygget som en to parallell skole, med tilhørende STOLT-avdeling på hvert trinn.
Skolen ligger i en bydel med omfattende og pågående utbygging, og elevtallet i skolekretsen har økt betydelig de siste årene – en utvikling som ifølge kommunens egne planer vil fortsette.
I dag ser ansatte følgende utfordringer: I 5. trinn er det nå over 30 elever i hver klasse. På 2. 3. og 4 trinn er også klassene snart over 30 elever. På alle trinn er det hospiteringselever og elever på liste fra Johannes læringssenter.
I 1. trinn skoleåret 2025/2026 startet det 67 elever. Disse måtte deles i tre klasser, til tross for at skolen kun har to ordinære klasserom tilgjengelig for trinnet. Det samme bildet tegner seg allerede for neste års 1. trinn med likt antall elever.
Samtidig skal det bygges ut ytterligere i skolekretsen, noe som vil forsterke kapasitetsutfordringene. Romkapasiteten har løst seg pr dags dato siden Lervig ikke har 7. trinn.
Det er nok skoleplasser i bydelen, svarte Jørn Pedersen som er kommunalsjef for oppvekst og utdanning.
Begge tabellene ble presentert i svaret fra kommunedirektøren. Den øverste tabellen viser synkende barnetall i bydelen allerede i år. Den nederste tabellen viser at det er 126 førsteklassinger i år og 145 registrerte førsteklassinger til høsten.
De tre barneskolene har til sammen plass til minst 180 elever per trinn, skrives det i svaret. Lervig skole er bygget med god kapasitet. De fleste klasserommene på Storhaug skole er fra 46 til 49 kvadratmeter store, mens de på Nylund skole er mellom 51 og 54 kvadratmeter. Dette setter begrensninger på klasse- og gruppestørrelsen på disse skolene.
Ikke behov for å endre grensene
Kommunedirektøren vurderer ikke at det er behov for å endre grensene for skolekretsene.
Dersom det enkelte år skulle være flere elever bosatt i skolekretsen enn skolen har plass til å ta inn, er det mulig å gjøre unntak fra inndelingen etter §5 i Stavanger kommunes forskrift om skolekretser og skoleplass. Det skal da fattes vedtak om skoleplass på en annen skole i nærmiljøet.
Jørn Pedersen sa også i møtet at de er klar over situasjonen og at det på enkelte klassetrinn er relativt godt oppfylt. Men ting kan skje, folk flytter og det er relativt mye mobilitet i inntaksområdet til Lervig skole. Framover må handlingsrommet brukes. Det forutsetter årlig dialog mellom rektorene på de tre barneskolene, sa Jørn.
Må ha tilstrekkelig plass
Bydelsavisa har etter møtet spurt Maiken om hun var tilfreds med svarene hun fikk på sine spørsmål.
– Jeg undrer meg fremdeles over tallgrunnlaget for prognosene for elevtallene på Storhaug. Det bygges ut i stor stil i området, og det flytter stadig nye barnefamilier til bydelen. Da må vi sikre at vi har tilstrekkelig plass på skolene, og at prognosene for elevtall stemmer med virkeligeten, sier Maiken.
