Sigrid Bækholt
[email protected]
– Jeg vil ha mer! Alle elevene rekker opp hånda når Kittikanya (Kitty) Brathetland spør hvem som vil ha glass nummer to med egenprodusert eplejuice.
Elevene har høstet epler, kuttet dem i småbiter og presset med håndmakt til juice. Det ble en smakfull, fersk og fullstendig kortreist eplejuice. Og garantert uten tilsettingsstoffer!
Hva er forskjellen på våre hageepler og butikkepler? Kitty spør elevene.
– De kjøpte eplene er større, glattere og helt hvite inni! – Hageeplene har mer prikker og flekker fra insekter. Det betyr også at de er usprøytet og sunnere. – Kjøpeepler kan være tilsatt sånn supervoksegreier som egentlig er gift. – Vi kan få vondt i magen av å spise for mye sprøytet skall fra butikkepler.
Elevene er engasjert til stede.
Hva kan vi lage av epler? Spør Kitty.
– Eplepai! – Eplekake! – Eplejuice! – Syltetøy! Foreslår elevene. – Jeg bare elsker epler og spiser hver gang jeg får tak i, tilføyer en annen.
3 av 12 elever rekker opp hånda på spørsmålet om de har epler i hagen hjemme.
– Jeg bare elsker å lage mat!
Nesten helt øverst, i fjerde etasje på Nylund skole, er resten av elevene fra klassen i full sving på skolekjøkkenet. Det er første uken med matlaging dette skoleåret, etter en stund med hygiene og mattrygghet på planen. I dag skal de lage grønnsaksuppe med rotgrønnsaker som de selv har sådd og høstet i skolehagen.
Elevene er veldig konsentrerte og lytter aktivt til veiledning og råd fra lærer Siren Lode.
Etter få minutter er de i gang med å skrelle gulrot, kålrot, sellerirot og potet. Så skal alt, sammen med purre, kuttes i småbiter før 15 minutters koking i grønnsakbuljong. Til slutt krydres suppen med salt og pepper.
Lager smøret selv
I et gjenbrukt glass med lokk ristes fløte og salt til hjemmelaget smør! – Et godt tips er å riste fløten hardt nedover mot lokket, foreslår Siren. Etter en god stund med risting skilles råmelken ut og en klump med smør trer fram. Forbauselsen hos elevene er stor! – Jeg bare elsker å lage mat, sier en av elevene.
– Nå veileder jeg alle som er nummer en, avbryter Siren. – Alt utstyr som er skittent skylles med varmt vann og settes til venstre på benken. La varmtvann renne i kummen til det ryker litt av det. Da er det varmt nok. Sett så i proppen, fyll opp med vann og ta på oppvaskhansker.
Mellom matlaging og oppvask dekkes bordene. Timen avsluttes med et godt måltid grønnsaksuppe, nylaga smør og flatbrød. Alle spiser og storkoser seg. De fikk følge hele prosessen fra jord til bord.
Innovasjonsprosjekt
– I over 4 år har vi jobbet med dette innovasjonsprosjektet innen mat- og helseundervisning, forklarer Siren Lode som er lærer på Nylund skole og ansvarlig for faget Mat & helse og Vitenhagen sammen med Kitty.
– Vi kombinerer mat og helse med praktisk og tverrfaglig undervisning i skolehagen. Byelevene får dyrke, stelle, høste og tilberede mat fra egen hage – de får koblet teori og praksis, og får erfaringer fra jord til bord.
– Vi er helt på linje med regjeringens satsing på en mer praktisk skole, fortsetter Siren. – Mer praktisk undervisning gir bedre motivasjon, læring og trivsel. Vi opplever stort engasjement blant elevene.
Vi håper også at prosjektet kan inspirere andre skoler og bli en modell for hvordan man kan kombinere teori og praksis i mat- og helseundervisningen.
Forhistorien
Vitenhagen i Ramsvig har siden 2008 blitt forvandlet fra ubrukt tomt til en levende læringsarena for dyrking av frukt og grønnsaker, forklarer Siren. – Det er opparbeidet gjerder, fundamenter, vanntilførsel, forskerbua, drivhus, samt en gapahuk med bålplass og solcellepanel på taket.
Prosjektet rommer et sterkt engasjement fra foreldre, FAU, lærere og skoleledelse i bydelen. Alt i et tett samarbeid og støtte fra Stavanger kommune. Vi har fått opplæring og veiledning fra ByAuk andelsgård på Storhaug, en ressurs som dessverre legges ned i vår bydel. Vi har også et godt samarbeid med Storhaug skole, som vi deler Vitenhagen med. Sammen holder vi liv i bydelens skolehage.
Fremtiden kan sikres
For at innovasjonsprosjektet og fremtidige mål skal lykkes på sikt, trenger vi først og fremst en solid forankring og prioritet hos skoleledelse og kommuneadministrasjon. Dette trenger vi for å kunne sikre langvarig kontinuitet av den praktiske undervisningen i hagen, forklarer Siren.
-Vi har blant annet behov for flere ressurspersoner og økt skolehagekompetanse, stabil finansiering, klare planer for logistikk og sikkerhet – samt en garanti for at Nylund beholder sine faste undervisningsdager i Vitenhagen.
For å kunne gjennomføre fremtidige mål og sikre at Vitenhagen fortsatt kan være en levende læringsarena for elevene i årene fremover, er det avgjørende at de identifiserte utfordringene og behovene blir prioritert, legger Siren til.
