Pedersgadå forbandt det gamle med alt det nye og kjekke

Del på Facebook
Før blei maden både laga og solgt i denne gadå, nå skal den spises, fortalte Sven Egil Omdal.

Sven Egil Omdal fortalte levende om Pedersgadå for svært interesserte beboere fra bl.a. Blåsenborg, Pedersgata, Verket, Myllehauen og Lervig, Storhaug historielag var godt representert men óg kunstskolen, Guide Companiet, kommunen, lokale politikere, lokal menighet, lokale spise/drikkesteder, Stavanger Urban Folkehøgskole, Storhaug Productions og Pedersgata Utvikling.

Sigrid Bækholt
[email protected]

Stavanger feirer 900 år i 2025 og Pedersgata er en av satsingene. Lena Antonius, prosjektleder for Kultur – Stavanger 2025, inviterte torsdag 18. november til nabolagsmøte på Metropolis inklusiv guidet tur med Sven Egil Omdal.

Fra Støperigata til Nytorget

Turen startet i krysset ved Støperigata og gikk til Nytorget. Underveis fungerte Sven Egil som et høyst levende historisk leksikon. Kun noen få av hans mange fortellinger gjengis her. Historieinteresserte oppfordres til å lese hans bok Byen som formet Norge. Den overraskende historien om alt vi kan takke Stavanger for.

Også for 150 år siden var det Pedersgadå som forbandt det gamle med alt det nye og kjekke som vokste fram. Eg går her omtrent kver fjortende dag og oppleve någe nytt kver gang, fortalte Omdal. Tenk, før solgtes det melk og matvarer til naboene i omtrent kvert fjerde hus.

400 arbeidere i 80 hus

Fra 1820 til 1930 ble det bygd 88 skip på Stavanger Støberi & Dok. Visstnok bodde 400 arbeidere fra Dokken fordelt på 80 hus i gadå.

Då sildå kom bosatte folk seg i forstedene på Værket, Blåsenborg og etter hvert også innover på Sankt Hansvolden og Myllehauen. Disse områdene lå den gang utenfor den gamle bygrensen, fortalte Omdal. Grense­stein­ene mellom daværende Stavanger og Hetland kommuner har gitt navn til Grensesteinsgata.

Det vokste fram et utpreget arbeiderstrøk hvor folk bodde, jobba og kjøpte mat, alt på ein plass. Dagens diskusjoner om å bygge inne de gamle arbeiderboligene (foran Dokksmauet) er deprimerende.

Samvirke var et nyord

Matproduksjon for halve verden vokste fram. Samvirke var et nyord og det var akkurat her, innerst i Pedersgadå og på Myllehauen, at nyskapingen starta.

I 1903 fikk medlemmene i Økonom 20 % utbytte. Ikke rart at den øvrige handelsstand fikk panikk! Til sammenligning får me nå for tiå 4 % utbytte på Madla handelslag.

I 1907 var kver fjerde innbygger i Stavanger medlem i et S-lag (samvirkelag) og i 1911 startet Samhold opp (i krysset Pedersgata/Harald Hårfagresgate) med produksjon av smør, kaffe og bakervarer. I 1926 startet planlegging av mølledrift på Myllehauen. Det blei ein viktige arbeidsplass.

Hermetikken førte til at det oppsto en hel industriklynge i ­Østre bydel, med hermetikk­fabrikker, gummivarefabrikker, blikkembalasjefabrikker, trykkerier og mer. Stavanger ble den mest industrialiserte av alle norske byer, til tross for at det ble sagt at byen aldri kunne få industri, siden den manglet et vassdrag som kunne drive vannhjul og turbiner, slik det var for eksempel langs Akerselva i Oslo.

Stavangers Rockheim og Penny Lane

Sven Egil fortalte humoristiske historier om hestekjørere, hestemøkk, utedoer og nattmennene, hvorfor det heter Jammerdalen, om Manna i nummer 143, om familien Jensen i nummer 99 og Hana-brødrene i nummer 100.

For dere som vil vite mer om Jammerdalen og Stavangers variant av Rockheim og Penny Lane anbefales bøkene Et levd rockeliv av Øyvind Ellingsen og Espen Hana – edru og uten filter. Et levd rockeliv er historien om Magne Mannaen Høyland, Pedersgata og Stavanger-rocken. Espen Hana forteller i sin bok om oppvekst i Jammerdalen nederst i Pedersgata.

Det tidligere Samholdbygget innerst i Pedersgata. Foto Kristin Kvernaland.

Ville riva heile Blåsenborg

Denne blokkå blei den fysste og den einaste, fortalte Omdal da vi søkte ly for regnet under halv­taket som stikker fram foran bensinstasjonen på Blåsenborg.

Høyblokka ruver, heldigvis i ensom majestet, og fullstendig malplassert mellom de små gamle trehusene som klamrer seg fast på knausene på Øvre og Nedre Blåsenborg.

Eg var ung journalist i Aftenbladet i 1974, forklarer Sven Egil. Politikerne ville riva alle de små husene mellom Pedersgadå og Verksgadå og heller bygge terrasseblokker. 150 mennesker møttes til protest på Johannes skole. Eg gjekk fra hus til hus, lytta til folk og skreiv både reportasjer og ein skarp kommentar i avisa. Då det seinare blei nytt folkemøte, denne gang i Misjonshallen, hadde politikerne heldigvis ombestemt seg. Det blei bare ei blokk på Blåsenborg, og de små husene på nersiå av Pedersgadå ligge der ennå.

Blandingsbyen

Kossen vil me at det ska bli i framtiå? Ein by må bevege seg for å overleve som samlingssted og for å skape liv innover.

Historiske artikler om Pedersgata
Bydelens mange navn
Produksjonslaget Samhold
Stavanger Støperi og Doks historie
Dokksmauet vil ikke vise