– Vi satte opp lekter i Dokksmauet. Den ene lekteren ses helt til høyre og så er høyden markert med en prikket linje på bildet, forklarer Johnny Emanuelsen som er leder i Storhaug historielag. Fra venstre beboer Øystein Lunde Ohna, Torbjørn Berg, Reidar Asgautsen, Johnny Emanuelsen og Petter Norheim. De fire til høyre er styret i historielaget.
Sigrid Bækholt
[email protected]
– Hvis disse planene gjennomføres vil det bety at hele Dokksmauet ikke lenger vil synes fra sjøen, sier Øystein Lunde Ohna som bor i gata. – Vi naboer følger godt med og har gjennom kommunens innsyn i byggesaker lest de siste forslagene når det gjelder utbygging av Støperigata 18. Akkurat nå planlegges 10 rekkehus (felt B2) over tre etasjer i skråningen som vender mot Dokksmauet i nord og mot den planlagte sjøparken i sør.
– I forrige runde ble vi lovet en flott, historisk Dokk som var tegnet inn både i reguleringsplanen og i Urban Sjøfront sine planer. Denne forsvant fra planene i 2018, forklarer Øystein.
– Til sammen vil bydelens stolte historie i dette området raseres, sier Johnny. – Se for dere at verken Dokken eller Dokksmauet blir synlige i fremtiden! Vi snakker om 150 år gamle hus! Gamle industriområder må selvfølgelig fornyes, men det må skje i nært samspill med de historiske omgivelsene. Vi har mye å være stolte av! Det blir helt feil at vi ikke lenger skal se arbeiderboligene i Dokksmauet. Det blir også helt feil at de som nå bor i Dokksmauet skal miste lys og utsikt.
Det er A-Lab AS som på vegne av Lervigsveien Bolig AS fremmer saken.
Storhaug bydelsavis har hatt artikler om byggeprosjektet, politikernes vedtak og beboernes syn i bl.a. avis nr 3-2018, 6-2018, 5-2019 og 3-2020.
Trehusrekken i Dokksmauet er aller siste rest av synlig gammel trehusbebyggelse som man kan se fra sjøen og inn over Storhaug og dette må det tas hensyn til ved utbygging, uttalte Storhaug bydelsutvalg for noen år siden.
Stavanger Støberi & Dok
Kåre Mossiges tegning viser hvordan det så ut ved Dokk 1 i 1950-60 årene.
Nær 90 skip ble bygd ved Stavanger Støberi & Dok i Spilderhaugvigå som år 1900 var Stavangers største arbeidsplass. Beliggenheten var gunstig, med en lun vik og gode havnemuligheter. Tørrdokkene var på 225 og 295 fot, og kunne motta skip inntil 14 fots dybde. Fra Erling Jensen.
Senere har bl.a. Norsk Hammerverk og Norsk Stål holdt til på den gamle verftstomten.
Les mer om Stavanger Støberi & Doks historie
