Gunnar M. Roalkvam
Storhaug Bydelsavis nr 2 – 2018
Produksjonslaget Samhold ble etablert i 1911. Det var forbruksforeningene Økonom og Bikuben, som startet virksomheten. Fabrikklokalene ble reist innerst i Pedersgata og i Harald Hårfagres gate. Først startet Samhold med smørfabrikk, og smørproduksjonen ble vellykket. Produktene ble mottatt i foreningene med ” udelt tilfredshet ”. Problemene den første tiden besto likevel i at Samhold fikk vanskeligheter med innkjøp av råvarer, da agentene i byen vegret seg fra å komme med tilbud til det kooperative produksjonslaget. Men styret klarte likevel å knytte til seg utenbys forbindelser, slik at driften kunne holdes i gang fra starten av.
Det ble arbeidet for å få andre samvirkelag med i produksjonslaget, og i 1915 var 25 lag med. Seinere ble så og si alle samvirkelag i Rogaland medlemmer i Produksjonslaget Samhold.
I 1913 ble virksomheten utvidet ved at det ble opprettet eget kaffebrenneri. Men tanken om å opprette en felles bakerivirksomhet ble holdt levende. Arbeideravisa Iste Mai presset også på. Allerede i 1906 argumenterte avisa for fellesbakeri: –
”Et af de kooperative foretagenders tiltak som for den arbeidende klasse ligger nærmest til at ta under overveielse maa være oprettelse af bagerier. Thi der er intet til legemets underhold, der mere spørges efter end brød. Melet inneholder de fornemste næringsmidler, som legemet fordrer,…. og spiller saa stor en rolle for familien indbyrdes og for den kommende slægt.”
Mye motbør fra handelstanden
En boikottaksjon som bakermestrene i byen satte i gang mot forbruksforeningene, førte til at arbeidet med å opprette bakeri ble framskyndet. Til tross for problemer i forbindelse med utbruddet av første verdenskrig, ble Samholdbakeriet tatt i bruk våren 1915. I den første tiden opplevde Samhold, også i dette tilfellet, problemer med å få tak i råstoff. Norske møller ville ikke selge mjøl til produksjonslaget, og det var derfor nødvendig å importere et parti på 4000 sekker mjøl direkte fra USA. Det lange toget av mjøllast som ble kjørt av hest og vogn fra kaien innover til Samholds bakeri, vakte en viss oppsikt, og norske møller var snart frampå med tilbud, til tross for motviljen mot samvirketiltaket.
Kvaliteten og de lave prisene på brødvarene vakte stor oppmerksomhet. Allerede fra starten ble bakeriet til Samhold prisledende på brød i distriktet. Både pris, vekt og kvalitet falt i forbrukernes smak. Og andre bakerier måtte etter hvert justere sine tilbud etter Samhold.
Den ekstraordinære situasjonen under krigen stimulerte imidlertid interessen for ulike kommunale produksjonstiltak. Det ble derfor ikke tatt noe videre initiativ til å bygge ut samvirkeproduksjonen før i 1923. Men med kaffebrenneriet, margarin- og brødproduksjonen, var allerede Samhold blitt landets største samvirkeorganiserte produksjonsbedrift.
I samarbeid med Norges Kooperative Landsforening, NKL, ble Produksjonslaget Samhold utvidet med såpefabrikk i 1923. Produksjonsevnen ble allerede fra starten lagt opp til å dekke behovet til alle landets samvirkelag. Særlig ble det stilt store forventninger til Samholds grønnsåpe og vaskesåpen Radio, som skulle konkurrere med den kjente Sunlightsåpen. Også denne gangen slo produktene godt an, og omsetningen var i rask og ”glædelig stigning”.
Samhold var en særdeles god arbeidsplass. Her ble 8-timers dagen innført flere år før denne reformen ble lovfestet. De ansatte hadde egen pensjonsordning lenge før dette ble mer vanlig, og de var også representert i styre og stell i bedriften.
Samvirkeselskapet Nordkronen
I 1926 kjøpte Samhold en stor sjøtomt med kai på Møllehaugen, og året etter ble det satt i gang planlegging av egen mølledrift. Det hadde jo tidligere vist seg at forbrukersamvirket var sårbart for boikott av vareleveranser. Nå var det meningen å ta et skritt videre for å sikre driften, nemlig å importere korn direkte og male på egen mølle.
På nyåret 1928 vedtok representantskapet i Samhold å sette i gang med mølledrift. Samtidig ble det gitt klarsignal til å trekke inn NKL. Så ble Samvirkeselskapet Nordkronen etablert som et nytt samarbeidsprosjekt mellom Samhold og landsforeningen. Etter ett år byggetid, i juni 1929, kunne det settes i gang prøvedrift i det nye mølleanlegget.
Entusiasmen blant kooperatørene var stor for det ” vakreste byggverk i Stavanger ”. Nordkronen ble også attraktiv som ny arbeidsplass i en by rammet av stor arbeidsløshet. Da det ble lyst ut etter 25 – 30 arbeidere, meldte det seg over 900 søkere.
Allerede fra starten slo kvaliteten på mjølet godt an. Utover høsten 1929 hadde ”Kooperatøren” en serie hyllingsartikler om kveitemjølet, ”Gullkronen” og rugmjølet, ”Sølvkronen”. Bakere fra samvirkelag over hele landet var begeistret, og de skrøt uhemmet over produktene fra Nordkronen.
I egen regi utvidet Samhold sin produksjon med en fiskematavdeling i 1930, og en pølse- og kjøttvarefabrikk med hermetikkavdeling i 1933. Denne fabrikken ble plassert i Haugesundsgata. Det ble også satt i gang en omfattende produksjon av syltetøy, flatbrød og konditorvarer.
Mot slutten av 1930 – årene var den samvirkeorganiserte produksjonen i Østre bydel i Stavanger landets største og desidert mest allsidige. Dette forsterket rogalandskooperasjonens omdømme på landbasis.
Dugnaden for Rosenberg 1931
I 1931 stilte Samhold seg i spissen for en stor dugnad for å skape aktivitet ved Rosenberg Mekaniske Verksted. Det var ikke bygget en båt ved verftet siden 1921. Norges Bank ble nå største aksjonær i Rosenberg, mens det lokale forbrukersamvirket ble den største lokale eieren. Motivet var ikke å tjene penger, men å skaffe arbeid for de mange arbeidsløse. Aktiviteten ved Rosenberg kom i gang, men under okkupasjonen overtok Sigval Bergesen d.y. eierinteressene i verftet ved det som blir omtalt som et tvilsomt kupp.
Samhold støttet hele tiden den lokale fagbevegelsen med raus annonsering i diverse publikasjoner. I tillegg etterga Samhold et større lån til det nye Folkets Hus i Olavskleiva.
På Brattevoll 1937
I 1937 ble det arrangert en nasjonal samvirkeutstilling i Bjergsted. I den forbindelse finansierte Produksjonslaget Samhold den første lydfilmen som ble produsert i Rogaland, På Brattevoll. Torvald Tu sto for manus og regi, og flere amatører fra Klepp gjorde en god innsats i denne filmen. Dette er virkelig en kulturperle av en lokal folkekomedie, men med klar oppfordring til oppslutning om samvirkeøkonomien.
Produksjonslaget Samhold faller
Produksjonsvirksomheten i Samhold gikk godt fram til slutten av 1960-årene. Da besluttet den kooperative landsforeningen å sentralisere samvirkeproduksjon til færre anlegg. Dermed startet nedriggingen av Samhold. Bare bakerivirksomheten ble beholdt i regionen, men den ble flyttet bort fra Møllehaugen. Produksjonsanlegget her ble solgt, og rommet seinere annen virksomhet. I 1995 ble også Nordkronen mølle solgt, og dermed var det slutt på samvirkeeventyret i Østre bydel.
Vår oppgave blir å bevare den staselige administrasjonsbygningen på hjørnet av Pedersgata og Harald Hårfagres gate, men også den fine smørfabrikken som strekker seg ned til Nedre Banegate. Såpass skylder vi de modige pionerene for det sterke forbrukersamvirket i Stavanger.
