Bydelens mange navn

Jente i Badehusgata ca 1900 til 1910. Badehusgaten 10 på hjørnet. Ramslandsberget i bakgrunnen til venstre. Hestekjerra er på vei inn i Ramslandssmauet. Kaada/Nor-Hansens samling/Stavanger byarkiv.
Del på Facebook
Da Stavanger by fra 1848 til 1923 gradvis og stykkevis «erobret» Hetlandshalvøya, ble områdene som ble innlemmet i byen bare omtalt med fellesbetegnelsen «Østre bydel».
Gunnar Roalkvam

Gunnar Roalkvam

Fra Storhaug Bydelsavis nr 1 2018

Da den gamle almueskolen ble flyttet østover til Nymansmarken i 1879, fikk den derfor navnet Østre skole. Det var først etter at St. Johannes menighet ble opprettet at navnet, i 1890, ble endret til Johannes skole.

På folkemunne het det også at «eg bor i Østre bydel». Men det ble også vanlig å stedfeste det nærmere til det bystrøket hvor vi bodde. Altså; det var greit å si at «eg bor i Verksgadå, ved Badedammen, på Møllehaugen, på Bergeland, på Blåsenborg, på Kjelvene, i «Varmen», i Lervig, i Emmaus, på Nylund, på Midjord, på Varden, i Godalen, i Ramsvig, i Paradis, i Pedersgadå – og sjølsagt: på Storhaug».

De som følte at de bodde i litt «finere» strøk, i Paradis eller oppe på høydedraget Storhaug, brukte nok helst dette stedsnavnet framfor begrepet Østre bydel. De fleste andre skjemtes vel ikke av å si «eg bor i Østre bydel» til folk som ikke var kjent med de forskjellige strøkbetegnelsene.

Bildet er likevel mer sammensatt. For vår østkant var altså ikke bare et typisk industri- og arbeiderstrøk. De sosiale grensene var heller ikke så tydelige alle steder. Bystrøkene fra Verket og Strømsteinen ved Badedammen, østover via «Varmen», Lervig og til Midjord, var dominert av vanlige arbeiderfamilier. Det sosiale mangfoldet ble større i strøket fra Nylund og opp mot Storhaug. Her var innslaget av småborger / funksjonærskiktet større. Fra Jelsagata og nedover mot Paradis fant vi flere borgerlige / høyere middelklassemiljøer. Men bildet var ikke entydig.

I våre dager har de sosiale skillene endret seg mye. Fortsatt er enkelte strøk mer ettertraktede og kjennetegnet med dyrere boliger. Men i de gamle industriområdene, og på nye utfyllinger i fjorden, har vi fått en mengde nye boligblokker med et variert innslag av både knøttsmå boenheter, vanlige familieleiligheter og store, mer eksklusive boliger.

I forbindelse med ny boligbygging har det også oppstått ny navnebruk, slik som Rosenli rundt 1970, og i de seinere år begrepet «Urban sjøfront» som betegnelse på transformasjonsområdet fra Strømsteinen til Lervig. Utfyllingsområdet Siriskjær er et nytt boligområde. Utbyggerselskapene bidrar også med en smule navneforvirring. Lervig brukes nå også som navn til blokker ved Breivig, og Paradisnavnet er blitt eksportert til Vålandssiden av Hillevågsvatnet.

Hvor var «Varmen»?

De aller fleste stedsnavn i by­delen er offisielle, vedtatte navn. Det kan likevel av og til merkes en inkonsekvens i bruk av «vik» og «vig», men i sin tid ble det vedtatt at en skulle bruke formen «vig», for eksempel Breivig og Ramsvig.

Varmen er et uoffisielt navn som ble brukt på folkemunne gjennom flere generasjoner. Grovt sett kan vi si at Varmen omfattet området fra Strøm­steinen/Badedammen til og med Lervigbukta, avgrenset opp mot Haugesundsgata. Navnet har sannsynligvis sammenheng med den varmen som ble utviklet i forbindelse med fyring ved de to støperiene ved Spilderhaug og ved Lervig. I tillegg ble det fyrt godt opp ved røyking av brisling og sild ved de mange hermetikkfabrikkene i området. Men også den øvrige industrien utviklet varme, slik at det lokale klimaet nok ble kjennetegnet av noe høgere temperatur enn ellers i Stavanger. Varmen var fram til rundt 1970 kjent som det mest konsentrerte industriområdet i landet. I dag omfattes det meste av gamle Varmen av det såkalte byfornyingsprosjektet Urban sjøfront.

Storhaug bydel omfatter både det som tidligere var Østre bydel, byens sentrum øst for Vågen og Breiavatnet og alle byøyene uten broforbindelse. Blant de nyeste stedsnavn i bydelen er Holmen, Skagen, Sølvberget, Østervåg, Jorenholmen, Vassøy, Langøy, Lindøy, Hellesøy, Tunsøy, Kalvøy og de ubebodde øyene øst for Hundvåg. Stora og Litla Marøy hører også til.

Storhaug blir bydelens navn

Da vi fikk ny bydelsinndeling i 1983, ble de gamle valgkretsene Bergeland, Johannes, Nylund og Varden slått sammen til bydelen «Storhaug». Navnet har sitt opphav i gravhaugen ved Storhaugmarka. I årene fra 1988 til 1992 var Storhaug forsøksbydel med egen administrasjon. Dette forsøket var på mange måter vellykket, men ordningen ble avviklet av et knapt flertall i Stavanger bystyre. Ved neste bydelsjustering, ble Storhaug bydel utvidet i areal. Nå inkluderer bydelen både det som tidligere var Østre bydel, den delen av byens sentrum som ligger øst for Vågen og Breiavatnet, og alle byøyene uten broforbindelse. Det vil si at blant de nye stedsnavnene i bydelen finner vi Holmen, Skagen, Sølvberget, Østervåg, Jorenholmen, Vassøy, Langøy, Lindøy, Hellesøy, Tunsøy, Kalvøy og de ubebodde øyene øst for Hundvåg. Stora og Litla Marøy hører også til bydelen.

For beboerne på øyene og i sentrum blir nok identiteten knyttet til Storhaug-navnet heller svak. Men for de fleste i gamle Østre bydel blir det nå naturlig å si at «eg bor på Storhaug». Det korrekte ville likevel være å si at «eg bor i Storhaug bydel», for de aller fleste bor ikke oppe «på» gamle Storhaug. Likevel er ikke alltid det korrekte det naturlige. På folkemunne er det vanlig å høre: «Eg bor inne på Storhaug!»