– Bedre med boliger enn Norsk Stål!

Sigrid Bækholt
[email protected]

Deler av det tidligere industriområdet blir tilgjengelig for alle når den siste delen av det sammenhengende parkdraget fra Johannes parken og ned til sjøen realiseres.

– Norsk Stål hadde alt man ikke vil ha i et nabolag, sier Cecilie Helleberg. –  Jeg liker at det blir boliger i stedet! –  Fra vi kjøpte for tre og et halvt år siden, har vi ventet i spenning på innflytting, og nå er vi endelig her, konstaterer Odd Reidar Sømme. – Vi vil være imøtekommende overfor alle rundt oss, nå er det her vi skal bo, tilføyer Cecilie.

Vi møtes i deres nye toppleilighet. Den har fantastisk utsikt fra alle rom og den romslige terrassen. – Her er alt vi trenger, sier Cecilie. – Leiligheten er 112 m² med tre soverom, to bad, bod til vaskerom og det beste av alt, 36 m² terrasse!

Hvorfor ville dere akkurat hit?
– Jeg jobbet for NCC, som drev med oppføring av boliger og næring, og var der da vi bygde boligprosjektet Tou Park, forklarer Cecilie. – I jobben ble det noen verne­runder. Jeg hadde bl.a. en del turer på taket av Tou Park klokka syv om morgenen. Utsikten mot sjøen og fjellene i Ryfylke var fantastisk! Jeg er solstyrt og elsker akkurat den utsikten når sola kommer opp. – Og så var vi tidlig nok ute til å få akkurat den leiligheten vi ønsket i Sjøkanten Park, sier Odd Reidar.

Mor grein en hel kveld

– Jeg vokste opp i Tananger, forteller Cecilie. – Mor jobbet i Stavanger Taxi som da holdt til i Peders­gata 99. Hun var så utrygg på omgivelsene at hun ba om å bli kjørt til byen når arbeidsdagen var slutt. Mor ble veldig forskrekket da vi fortalte at vi skulle flytte hit. Hun grein en hel kveld. Mor vokste opp på Vigdel, og bylivet var skremmende og ukjent. Dette resultert i at vi som barn og ungdom ikke hadde noe forhold til Stavanger, dette endret seg heldigvis.

Tar vare på historien

– Jeg forsto ikke at Stavanger, og spesielt her i øst, var flotte plasser før jeg ble voksen. Jeg har i nyere tid lest historier om hvordan industribyen vokste fram. Det beste i øst nå er å ta vare på viktige deler av denne historien.

 Hvordan passer Sjøkanten Park inn?
– Jeg synes elementer fra gamle industribygg er tatt opp i nybygg­ene på en fin måte. Sjøkanten Park er i ny arkitektur, men med elementer som skråtak med referanse til de gamle pakkhusene langs vannkanten, men med en moderne tolkning. Byggene er snudd halvt rundt som gir mer dramatikk. Jeg liker bruken av murstein og tre, kledninger som gir variasjon slik at ikke alt ser likt ut. Det er ikke brukt fasadeplater som kan bety mer vedlikehold og et flatere utseende. Jeg synes materialvalget både er fint utseendemessig og er bærekraftig.

Sjøkanten park

Det nye boligprosjektet ved Spilderhaug består av fem blokker med til sammen 161 leiligheter fra 40 til 152 kvm. Eiere er Gjelsten Bolig AS / Leif Hübert Eiendom AS og arkitekt er A-LAB AS. (Fra gjelstenbolig.no.) Innflytting startet i februar i år.

– Blokk nummer tre ble skilt ut og kjøpt av et utleiefirma, Lille Oslo Eiendom, forteller Odd Reidar. – Det er markedsført som Sjøspeilet og de fleste leilighet­ene er solgt. Vi håper at de på sikt, ønsker å slå seg sammen med vårt sameie.

Hvordan er fellesområdene?
– Fellesområdene består av uterommene mellom blokkene, parkering for sykler og biler, kajakkgarasje og sykkelverksted, forklarer Odd Reidar.

Hvor populært er det med kajakkgarasje?
– Vi har plass til 18 kajakker. Nå er det fire utlånskajakker som alle i sameiet kan bruke. Hittil har fire hatt med egne kajakker. De betaler et depositum på 1000 kroner, pluss leie på 500 kroner pr år. Alle elsket ideen om dette.

Årsmøte og bli kjent samling

– Mandag 13. mai hadde vi både ekstraordinært årsmøte og bli kjent samling på fellesom­rådet mellom blokkene, forteller Odd Reidar. Han er med i sam­eiets styre. – Oppmøtet var svært godt! Over 100 møtte opp. Naboer i alle aldersgrupper og fra alle blokkene møtte. Både eiere, utleiere og leietakere var med.

Mange flere hunder enn barn

– Vi er i femti-åra minus og sånn sett som snittet av dem som har flyttet inn. Mange er single da det er en del små leiligheter. Veldig mange har hund! Og jeg mener å ha sett fire barn, sier Cecilie. Barne­familier er visst ikke rett målgruppe verken ift. størrelse på leiligheter eller pris. De store leilighetene koster fra 8,5 millioner og oppover. Finn den barnefamilien som har råd til det!

Nå har samtalen passert den avtalte timen og Odd Reidar må gå på jobb.

Har du lang vei?
– Jeg jobber i DFØ, direktoratet for forvaltning og økonomistyring, og vi holder til i Mediegården i Nykirkebakken. Og nei, vi skal ikke inn i den nye Medie­byen på Nytorget. Vi kan tvert imot få større plass og utvide når Aftenbladet flytter ut. I dag skal jeg enda kortere, til Cognizant i Bade­husgata på konferanse.

Gleder meg til Mølleneset!

Hva liker du i nærområdet?

– Jeg har veldig sansen for de gamle industribyggene i mur, forteller Cecilie engasjert. – Dessverre er det noen som vil rive enda flere av dem. Det er jo ikke så mange igjen. Jeg gleder meg til prosjektet Mølleneset! Til å se hvordan de vil beholde deler av det industrielle som siloer og kraner ved å bygge rundt og mellom. Det er flott at den gule grunnetasjen til siloene som er revet beholdes og at de vil satse på viktige fellesområder.

Vi er heldige og har båt i Bade­dammen småbåtforening. Det er den tryggeste havnen og et av kriteriene for å få plass, som er gjeldende for de fleste småbåthavnene i Stavanger, var at vi kunne gå til båten fra boligen.

Fortou er favoritten!

– Mitt favorittsted er Fortou hvor min foreløpige favoritt er nudelsalat med marinert kylling, sprø grønnsaker, peanøtter og hjertesalat. Smaken er bare helt helle pelle! Gentrifiseringen i området har ført til mange små og lokale spiseplasser. Favorittene som vi skal på er Spildr, Bellies, K2, Bravo og Casa Gio. Vi må heller ikke glemme området på baksiden med f.eks. Brøl og Kanelsnurren hvor det er veldig koselig.

Savner ferskvarer – men IMS er bra!

– Matbutikkene er dessverre veldig like! Jeg savner virkelig en Meny eller Mega med fersk­varedisk! Men IMS er bra med en fantastisk frukt og grønn avdeling. Av og til har de mango man knapt får andre steder, snackpaprika, avocadoer store som håndballer og koriander med røtter som kan plantes. IMS er billigere med bedre utvalg og lenger holdbarhet. Rosinen i pølsen er butikkens eget bakeri som baker ferske Nan brød på bestilling. Jeg mener de har 8 forskjellige typer? Mange folk fra restaurantene handler på IMS og det er et godt tegn!

Bekymret for infrastrukturen

Ser du noen utfordringer for nabolaget? Noe som bør endres eller gjøres bedre?
– Jeg er først og fremst bekymret for infrastrukturen, sier Cecilie etter å ha tenkt seg om en stund. – Regnestykket med biltrafikken går ikke opp. Det blir propp på Strømbrua. Enda verre vil det bli når det bygges enda flere boliger.

 Hva med de felles grøntområdene?
– Vi er aktive i å påvirke kommunen til å få kontinuitet i det grønne. At det blir fellesom­råder for alle i sjøkanten. Vi ønsker ikke et opphold, noe som stopper felles passasjene for alle. Som et dårlig eksempel vil jeg nevne sjøkanten rundt Badedammen hvor passasjene til felles bruk er plassert under blokkene. Hvem skjønner at de er der for alle?

Mulige propper for sammenhengende fellesarealer langs sjøen er akkurat nå på Hermes-tomten (boligprosjektet Spilder brygge) og på silo-tomten (Mølleneset), så framtidens løsninger ligger også her.

Les også:
Ny park i Spilderhaugvigå – Storhaug Bydelsavis

– Hvordan bli kjent med hverandre over to gjerder og en grøft? – Storhaug Bydelsavis