Sigrid Bækholt
[email protected]
– Dette blir en vakker coffee table bok, forklarer Gunnar. – Vi skal presentere både produksjon og produkter. Fra håndverk til industri blir en bok som kan ligge framme – et fargerikt oppslagsverk.
– Den vil i format og utførelse ligne min bok om Iddisane (2021) med mange fargerike illustrasjoner og bilder, tilføyer John Gunnar.
John Gunnar har utgitt 13 fagbøker. Gunnar har skrevet 22 fagbøker. 4 bøker har de skrevet sammen bl.a. Storhaug Bydelsleksikon (2001).
Arnestedet for det meste
– Det var her, inne i Varmen, at industribyen ble skapt, forteller Gunnar. – Vi er ved selve arnestedet for omformingen av byen og dens næringsliv fra slutten av 1800-tallet. Denne prosessen og mangfoldet av produksjonsbedrifter som ble skapt er det som vi trenger inn igjennom i denne boka.
Det interessante er at mye av dette skjedde gjennom utviklingen av de gamle håndverker som tilpasset sine produkter og produksjonsprosesser til en ny tidsalder og markeder. Boka blir dermed en fortelling om overgangen fra håndverk til industri, og i den andre enden, avviklingen av mange av industribedriftene.
Vi møtes inne i Varmen, i de gode lenestolene foran den ildsprakende peisen i inngangspartiet til Sjøsiden kafè på Lervig sykehjem. Gunnar og John Gunnar har mye å fortelle.
Transformasjon
De fleste bygninger fra industriepoken er jevnet med jorden. Transformasjonen har ført til alt annet enn industri. I akkurat dette kvartalet er det bare det vernede administrasjonsbygget til den gamle Tinfabrikken som står igjen.
– I noen år var det stilt i Varmen, fabrikklokaler sto tomme og butikker ble nedlagt, forteller Gunnar. – Men rundt 1990 ble det bestemt at området hovedsakelig skulle reguleres til boligbygging. Boligblokker skjøt opp som paddehatter, tette og høge. Folk flyttet inn og dermed ble det et marked for nye aktiviteter og restauranter. Gamle fabrikklokaler ble tatt i bruk av kreative miljøer og folk med penger.
Det ble skapt nytt liv, men den gamle industrihistorien ble visket vekk. Heldigvis tok Riksantikvaren kommunen i nakken og sa at noen eldre fabrikkbygg og industrimiljøer måtte bevares for ettertiden. Identiteten til bystrøket måtte bevares, konstaterer Gunnar.
Ord som lever videre
Noen av ordene fra en svunnen tid lever videre. Ordet Varmen ble endelig offisielt tatt i bruk på Varmen brannstasjon som åpnet i fjor. I år, eller neste år, åpner resten av det svært tettbygde Lervigkvartalet med Tinnfabrikken barnehage, Lervig skole, Lervig idrettshall og Lervig bydelstorg (bydelshuset).
Tyngdepunktet var i østre bydel
– På 1900-tallet var hermetikkindustrien en stor næring i hele Norge, men den hadde sitt tyngdepunkt i Østre bydel, forteller John Gunnar. – Det store omfanget her i øst skiller Stavangers hermetikkhistorie fra andre byer. Mer enn 93 hermetikkfabrikker var i drift. Arbeidet på fabrikkene utgjorde en tredjedel av yrkeslivet i byen.
Som følge av dette ble området også et nasjonalt tyngdepunkt for blikkindustrien. Den grafiske industrien omfattet etter hvert et mangfold av produkter. I toppåret – 1914 – var det f.eks. nær 900 ansatte på forskjellige trykkerier.
Viktige deler av næringsutviklingen var direkte knyttet opp mot hermetikkindustrien som underleverandører av ulike typer innsatsvarer.
Den lokale industrien var imidlertid mye mer. Her ble skapt små og store bedrifter som produserte alle typer varer som folk hadde behov for i sin daglige virksomhet. Vi fikk storproduksjon av alt fra mat, via skotøy, klær, mineralvann, tobakk til møbler og leketøy.
Vi åpner døra på gløtt
– I boka vil vi vise mangfoldet av det som har blitt produsert, forklarer Gunnar. – Men vi åpner bare døra på gløtt. Hvem kan fortelle oss flere historier, undres John Gunnar. – Vi er også på jakt etter flere produkter fra denne tidsperioden. Produkter som kan beholdes i regi av Storhaug historielag eller som vi bare får låne til avfotografering.
Det var f.eks. 2-3 leketøyfabrikker i området. Har noen leker fra disse? Spør Gunnar.
– Vi er også interessert i brevark og postkort, fotografier fra de mange bakeriene, esker fra en av de mange tobakksfabrikkene eller etiketter fra brusfabrikkene.
Hvordan har dere definert en produksjonsbedrift?
– Vi mener virksomheter med masseproduksjon, vesentlig bruk av maskiner og et visst antall ansatte, forklarer Gunnar.
Møte i Storhaug historielag
Onsdag 21. februar vil Gunnar og John Gunnar presentere arbeidet med bokprosjektet på et møte i regi av Storhaug historielag på Bergeland Bydelssenter. – Vi håper alle som vil vite mer om eller bidra i vårt bokprosjekt dukker opp, oppfordrer John Gunnar.
Mangler sluttfinansiering
Hvor langt har dere kommet i arbeidet?
– Vi er ferdige med 250 av 350 sider. Stavanger museum er forlag og boka skal trykkes lokalt hos Kai Hansen. Det kan også bli en digital versjon, opplyser John Gunnar.
Er boka ferdig finansiert?
– Nei, vi er avhengige av å forhåndsselge store deler av opplaget slik at vi kan dekke trykkekostnadene. Folk kan kjøpe boka nå for 300 kroner. Vi har selvfølgelig gode rabatter for store bestillinger. Senere vil den koste 400 kroner, sier Gunnar.
Hva er de største utgiftene?
– Trykkekostnader blir ca 300 000 kroner. Vi fikk heldigvis støtte fra Faglitterær forfatterforening, nok til to månedsverk hver. Vi vil likevel kalle vår innsats et omfattende dugnadsarbeid, sier John Gunnar.
I 2025 feires Stavanger 900 år hvor Storhaugs industrihistorie er et satsingsområde. Får dere støtte derfra?
– Vi både har laga, og lager fremdeles, selve kunnskapsgrunnlaget for å fortelle de mange historier om industribyen, forklarer Gunnar. – Alle typer formidling forutsetter både detaljkunnskap og oversikt for å kunne levendegjøre historien og skape et engasjement for å forstå det som har vært byens inntektsgrunnlag og ta stilling til den transformasjon som preger østre bydel i dag.
Vi hadde dialog både med lokale politikere i bydelsutvalget og i Storhaugs områdesatsing. Gjennom dette opplevde vi en felles interesse i å ville ta vare på bydelens historie og identitet på mange ulike måter. Men foreløpig har det ikke ført til noe konkret som hjelper oss i dette prosjektet, sier Gunnar.
(Storhaug Bydelsaviis nr 4 – 2024)
