– Sorg er som havet, det skyller inn over deg, brusende, med påminninger om hvor sterke tapene er, men også stille, med små krusninger, som minner om noe det ikke ble noe av, forklarer Emmeline.
Sigrid Bækholt [email protected]
Janette Røseth og Emmeline K Werner er venninner, psykologspesialister og tidligere kollegaer. De har sammen og hver for seg jobba mye med livsmestring på Helsehuset. Nå har de skrevet boka Livssorg sammen.
Hva er livssorg?
– Det er normalt å reagere når livet rammer, forklarer Emmeline. – Ingen unnslipper livet, supplerer Janette. – Livet kan bli et annet enn vi hadde tenkt. Så annerledes at vi sørger over hva det ikke ble.
Med livssorg mener vi sorgen som kan oppstå gjennom livet. En sorg som ikke er knyttet til død, men som er knyttet til tap eller store endringer i livet der man ikke lenger kan leve livet som før. Livssorg handler om å leve med det som aldri ble eller når det føles som at noe ble tatt fra deg. Det handler om situasjoner der livet ikke ble som du hadde tenkt, der det føles som at du må pusle livet sammen helt på nytt igjen. (Fra boka)
Egne erfaringer
Janette opplevde at mannen fikk hjerneslag. Hverdagene ble helt annerledes. – Alle i familien mistet noe da han ble syk. Vi har opplevd hendelsen på fire forskjellige måter. Begrepet livssorg dukket opp på denne tiden, forteller Janette. – Sorg omkring alt det som ikke ble noe av. Livet som ble veldig annerledes, men fortsatt godt.
Emmeline møtte livssorgen da faren ble alvorlig syk samtidig som fødselen for hennes andre barn var nær. – Jeg skulle si farvel til en far og velkommen til et nytt barn på samme tid. Jeg opplevde sorg og glede samtidig i en uskjønn forening, forklarer Emmeline.
– Livssorgen finnes og det er helt normalt å kjenne på den, sier Janette. – Vi er begge opptatt av å finne ord som kan beskriver det vi gjennomgår i selve livet, sier Emmeline.
Bosted og bakgrunn
Janette Røseth bor på Hundvåg og er psykologspesialist med fordypning i klinisk arbeid med barn og unge. Hun driver egen praksis, holder mange foredrag. Janette har 12000 følgere på psykologsiden sin på facebook.
Emmeline K Werner bor på Storhaug og er psykologspesialist med fordypning i samfunn og – allmennpsykologi. Hun er psykolog og foredragsholder på Helsehuset ved Svankevigå.
En bok for hvem som helst
– Første helga i januar satte vi av til skrivehelg. Vi hadde allerede hatt tusenvis av samtaler rundt emnet, innholdet var på en måte lagt, forteller Emmeline. – Den skulle ikke bli en snakkebok, heller ikke en fagbok, men en bok for hvem som helst, supplerer Janette. – En bok som det gjør godt å lese og bruke. En hjelp på veien fra livssorg til livsglede!
Å leve best mulig på tross av livssorgen.
La sorgen ta plass, men ikke mer enn nødvendig.
At sorg får være en del av livet – men ikke til hinder for et godt liv.
Emmeline og Janette
I nesten alles liv skjer noe som ikke var det vi hadde tenkt. Sykdom, tap av helse og arbeidsevne, samlivsbrudd, barnløshet, et liv som pårørende og alle drømmer som ikke ble oppfylt.
– Bruk av boka kan lære deg å akseptere livssorgen, sier Janette. – Og gi deg verktøyene du trenger for å leve et godt liv på tross av det som skjedde, sier Emmeline.
Gode tilbakemeldinger
– En typisk tilbakemelding er en leser som sier tusen takk for at jeg endelig forstår hva jeg står i, sier Janette.
– Mange mangler ord når de skal beskrive hva hendelser i livet har betydd for dem. – At du blir erklært kreftfri og samtidig sørger over hvordan kreften rammet deg. Å være 39 år, uten mann og barn. Tapet og sorgen over livet som ikke ble som du hadde tenkt. Men når du forstår og kan sette ord på egne opplevelser i livet, ja da kan mye skje, tilføyer Emmeline.
– En ny oppfatning av eget liv kan for eksempel være at alt er bra, men jammen har veien vært kronglete, filosoferer Janette.
Hva er normalt?
– Akkurat nå, i koronatiden, er det normalt å kjenne at dette er jeg lei av. At situasjonen og hva den gjør med livet mitt er frustrerende. Skal det nå aldri gå oppover? Det er lett å bli litt oppgitt innimellom. Alt dette er helt normalt, forklarer Emmeline. – Kjenn gjerne på tapsopplevelsene, det er ok å anerkjenne dem! Tillat deg selv å være i følelsene.
– Men det normale er at disse følelsene ikke er konstante. Jeg kan bryte dem opp selv ved å gjøre noe annet. Jeg støvsugde og da var ikke den oppgitte følelsen der. Jeg gikk en tur. Jeg snakket med noen. Og da var ikke de følelsene der, forklarer Janette.
– Er du derimot lei deg fra du våkner til du legger deg, hver dag og hele tiden så tenk gjennom det. Når den vonde følelsen blir den normale følelsen, da kan det være tid for en tur til fastlegen, sier Janette. – Noen ganger trenger vi mer hjelp enn det vi kan få hos familie, venner, naboer eller kollegaer.
Ditt eget potensiale er stort.
Selv i koronatid kan du skape din egen livsglede.
Samme hva livet byr på så kan du alltid ha plass til livsglede.
Emmeline og Janette
Hva kan jeg gjøre?
– Fortsette med fokus på nærhet om enn på en annen måte enn før, oppfordrer Emmeline.
– Vær aktiv med å velge de mulige alternativene, sier Janette. – Velg en tur med en venn eller en venninne. Velg å snakke om de nære ting, om å høre til, om å være en del av noe, sammen med noen.
– Bruk din egen bidragsevne. Bidra med noe, foreslår Emmeline. – Og tenk gjennom hva som gir deg positivt påfyll. Hvordan kan du lage gode følelser hos deg selv? Ikke vent på at de gode følelsene skal komme av seg selv. Kanskje du skal gjøre noe helt annet enn du pleier? Jeg har begynt å springe!
– Jeg har badet to ganger i isvann, sier Janette stolt. – Fysisk aktivitet har aldri vært viktigere enn akkurat nå. Kanskje du kan gå eller løpe to ganger rundt huset? En gang er også mye mer enn ingen gang!
– Hva som gjør det glad vet du best selv, sier Emmeline. Liker du rasling i løvet? Høstfargene? Henge opp lys i mørket? En god kopp te? Tving deg selv i gang med ting. Gjør forskjell på hverdag og helg. Ikke la alle dagene skli inn i hverandre. Plei din egen psykiske helse.
– Du kan google med ordene positivt påfyll, så dukker det opp mange forslag, noen passer sikkert akkurat for deg, avslutter Janette smilende.
En dag skal vi alle dø.
Men alle andre skal vi leve.
Knøttene.
