Sigrid Bæ[email protected]
– Endelig er vi her, med både Åse og Gunnar, sa arrangør og lærer Hege Norås Medhus. – I august flyttet vi inn i en splitter ny skole. Det betyr at alle disse seksåringene er historiske. De vil for alltid være det første kullet som flyttet inn på Lervig skole.
Alle disse seksåringene har også blitt kjent med Toffa, en liten gutt som bodde på Storhaug i gamle dager. Vi ville finne ut hvem Toffa var og hvor han bodde.
– Ka gjor Toffa me tyggien? Hege henvender seg til alle elevene.
– Delte ‘an me vennene, roper alle elevene høyt i kor tilbake.
– Og ka gjore leraren?
– Fekk Toffa te å gaba.
Så sang de alle åtte versene om Toffa som bare fekk någe tyggi fra tantå i Amerika. Det er lett å se hvilke deler av teksten elevene liker alle best.
– Ungene nyter hele historien, forklarer Hege. -Høydepunkt er likevel når læreren stanser foran Toffaen og sier; gap opp din lille fysakk ellers får du på din stomp! – og når klokka ringer ut og de roper til læreren; din gamle sure stut! Disse linjene bringer frem fryd og latter hver eneste gang!
Mandagskveldskrigen er også en favorittsang. Ungane i Varmen hadde fylka seg te strid ein mørke vinterkveld i 1959. Det va Slettå mot Lindøygadå
De lagde pil og bue og smidde sverd av tre
slaget sto på haugen, det va helste felt å se.
Fra Slettå kom de skriganes Boaen og de
og me låg der og venta utfor Lindøygadå 3.
Nå sko de hevna seg så grueligt godt
for Leffen hadde kalt Eggaen ein
fordervelige snått.
Toffa
Gunnar M Roalkvam (f 1951) vokste opp i Lindøygata 3. På syttitallet skrev han mange tekster/dikt om hverdagslivet til en oppdiktet bleige liden pjokk kalt Toffa. Svein Tang Wa (1946-21) satte melodi til mange av tekstene og utga debutalbumet «Toffa» i 1980.
Hvor bodde Toffa?
– Tekstene om Toffa er et historisk skattkammer, forteller Hege. – Etter at vi hadde sunget og lekt med Toffa-tekstene i mange timer spurte plutselig Liam: -Men hvem har skrevet disse tekstene?
Hver onsdag går vi tur i bydelen for å bli kjent med lokalmiljøet vårt. Vi jobber med identitet og kulturbygging. Denne onsdagen lette vi etter Lindøygata 3, forklarer Hege. -Og den fant vi.
– For kem bodde der? Hege spør elevene.
– Toffa! Roper alle elevene høyt i kor.
Datteren hadde dødd
– Men vi fant ingen Toffa. Da så en av elevene en eldre dame i nabohusets vindu. Hun var så lei seg, gråt og tørket tårene.
Ka gjore me då? Hege spør elevene.
Me sa: Kom ud! Roper alle elevene.
Åse kom ut og fortalte at datteren nylig hadde dødd, og at det var derfor hun var så lei seg. – Men når jeg ser og hører alle dere som gir så mye nytt liv i Lindøygata, da griner jeg av glede, sa Åse.
Vi fortalte Åse at vi lette etter Toffa. – Jeg kjenner Toffa, sa Åse, jeg gikk på skole sammen med han!
En ny venn
– Vi inviterte Åse til skolen en tidlig morgen, forteller Hege. -Vi stekte lapper sammen. Og vi inviterte alle foreldrene til å komme for å høre historien om hvordan vi møtte vår nye venn, Åse. Vi sang Toffa-viser og en egen sang til Åse, som hun fikk i presang.
For den største gleden man kan ha er å gjøre andre glad! ropte ungene i kor.
– Vi fikk også gaver, forteller Hege. -Små nisser spikket i tre som mannen Harald hadde laget. Tusen takk Harald!
Elevene sang også Julehjerte av Anna og Vilde, Vi tenner våre lykter og til slutt var det allsang med Tenn lys.
Tar det med i minneboken
– Dette er nesten det aller største jeg har opplevd, sa Åse da hun takket for den spesielle konsertopplevelsen. -Det har vært og er mye som er tungt i mitt liv, men takket være dere er hverdagen min nå blitt lettere! Jeg er dere evig takknemlig og tar alt med meg i minneboken for det neste livet.
Tenk å lære så mange sanger
– Dette var veldig kjekt, sa Gunnar. -Tenk at dere ville finne ut hvor Toffa bodde, men så hadde vi flytta. Men heldigvis var Åse hjemme. Og det var kanskje enda kjekkere. Det var kjempekjekt for meg å høre dere synge Toffa-sanger. Takk skal dere ha! Dere er fantastisk flinke! Tenk å være seks år og lære så mange sanger!
Du er kongen!
– Gunnar, vi bare elsker historiene dine, sa Hege. -Du har fortalt oss om det 50 meter høye Hagltårnet, om smeltehuset på toppen og hva som skjedde med heisen … Du har fortalt så mye at alle vet alt om hva som skjedde i Stavanger. Du er kongen av Stavanger!
Menneskemøter i fokus
– Jeg brenner for uformelle læringssituasjoner der møter mellom mennesker er i fokus, forteller Hege etter konserten. -Vi må våge å by på oss selv og se de mulighetene som byr seg. Vi oppdaget Åse på vår vei. Alle disse betydningsfulle erfaringene hadde aldri skjedd hvis vi ikke hadde grepet tak. Det handler om danning, om verdier og holdninger.
Når det gjelder sangskattene er det viktig å jobbe med alle versene, lære barna at sangene har sin historie, sitt budskap, forklarer Hege. -Gjennom tekstformidling styrkes konsentrasjon, kunnskap og hukommelse. Barna trenger å se sammenhenger i tilværelsen. Når aktiv læring og lek kobles på, blir det mer interessant og lærerikt.
Skal alltid bo her
– Alle disse møtene og konserten i dag, har vært fantastiske, oppsummerer Åse. – Jeg har bodd i Lindøygata siden 1952. Jeg er 83 år og har sammen med Harald tenkt å bo her alltid. Vi har hus stort nok til at Harald har eget verksted og vi har stor hage med fine blomster om sommeren og mange katter som trenger plass.
Unikum og bestevenn
– Gunnar har jeg kjent hele livet, forteller Åse. – Våre mødre var venninner. Jeg flyttet vekk en periode, men kom tilbake. Gunnar er ni år yngre enn meg, men vi er bestevenner. Han er både et unikum og en bestevenn.
Jammen er det bra at skolene bruker tekstene hans og spesielt de flotte Toffa-sangene! Dette betyr mye for meg. Jeg kjente jo alle ungene som Gunnar skrev om.
Tenk det! At alle elevene kom til Lindøygata for å se etter Toffa!
Jeg hadde det vondt
Jeg satt på sofaen og var så lei meg. For fire måneder siden døde min datter av kreft. Så ble hennes mann påkjørt. Han hadde også mye kreft. Og sønnen deres sliter. Det satt jeg og tenkte på.
Så hørte jeg mange stemmer og reiste meg opp. Der sto seksti unger utenfor huset og sang Toffa-viser. En av ungene vinket meg ut.
Vi snakket sammen og ble kjent, og tenk, nå er vi venner. De inviterte meg til skolen en tidlig morgen. De hadde diktet en egen sang til meg om hvorfor jeg var lei meg. Besøket ble en magisk opplevelse. Jeg må skryte voldsomt av læreren, Hege, det er ikke mange som henne!
Byttet tyggi mot sykkel
Jeg har forresten min egen barndoms tyggi-historie å fortelle. Min venninne Bodil hadde så fin sykkel. Jeg spurte henne om hun ville bytte tyggien mot sykkelen. Det ville hun! Så sykla jeg fram og tilbake i Karlsminnegata mens hun tygde på tyggien min.
Hadde ikke mye
Vi var fattige, ja. Vi hadde ikke mye. Mine foreldre bodde ved Wyllerfyret hvor de produserte hønsebur. Min søster var hjerneskadet og ble skamslått av læreren på Nylund skole.
En god mann
-Nok om det, sier Åse. -Det var Gunnar jeg ringte til etter den gode opplevelsen med elevene i Lindøygata. Han ble helt i hundre. Han er en god mann, både for meg og for Storhaug!
Det var også han som for noen år siden spurte om jeg ville være med på Treffen i St Johannes menighet hvor han skulle lese dikt. Det ville jeg. Jeg ble begeistret og siden har jeg vært her hver gang.
Ble frivillig
Jeg ble kjent med masse kjekke folk. Bl.a. Kari Gudmundsen. Etter hvert ble jeg med henne for å besøke venner av menigheten i livets siste fase på lindrende enhet på Boganes sykehjem.
Magiske øyeblikk
Livet har lært meg at alt ikke alltid går den veien vi ønsker. Men så skjer disse magiske øyeblikkene som vi bare må gripe med begge hender. Da kan vi oppleve det aller mest gledelige – å få nye venner!
Det e godt å ha någen
Konserten som elevene holdt for sin nye venn Åse startet med akkurat de samme ordene som Åse avslutter med å si. At det beste i verden er venner.
Det e godt å ha någen me kjenne
sånne så smile og ler
Og spør koss me har det for tiå
Om någe e opp eller ner
Ka va vel livet foruden
Det kan eg´kje tenka meg eg
For det besta i verden e venner
Det e godt å ver venner med deg
Svein Tang Wa
