Sigrid Bækholt
[email protected]
Slik kan Torstein Nielsens innledning om Beredskap og tilfluktsrom i Storhaug bydel oppsummeres i kortversjon. Onsdag 3. september var ca 80 interesserte tilhørere på historielagets møte i Varden kirke.
– Vi snakker ikke lenger om klimaendringene om 100 år, klimaendringene er her nå, slo Torstein fast. – Ytre høyre er på fremmarsj i Europa, og demokratiet i USA settes på harde prøver. Internasjonale organisasjoner som FN, WFP og WHO har på mange måter spilt falitt.
– Med dette dystre bakteppet handler mitt innlegg om at det er storm i verden, men fortsatt stille i Breiavannet, forklarte Torstein.
Tidligere beredskapssjef
Torstein Nielsen gikk nylig av som kommunens beredskapssjef. Han har militær utdannelse og mange års erfaring fra forsvar og beredskap, bl.a. nødhjelp i Libanon, Nord Irak, Kurdistan, Filipinene, Nepal, Chile, Malaysia og Serbia.
I sitt innlegg tok han for seg temaet beredskap i en historisk sammenheng. Hva har vært de største truslene lokalt?
Sykdom største trussel
Torstein forklarte hvordan epidemier og pandemier har rammet Stavanger til alle tider. Fra middelalderens lepra og pest, via tyfus, kolera og kopper og fram til moderne tid med tuberkulose, polio, spanskesyken, meslinger og korona.
Fra ca 1350 til tidlig 1600-tall opplevde innbyggerne i Stavanger hele 26 utbrudd av pest epidemier. Da Svartedauden herjet høsten 1349, sank folketallet i Stavanger fra ca 500 til ca 150-200 innbyggere. Sykdommer var den største trussel mot liv og helse.
Under hungersårene (1740-42) inntraff kornmangel og misvekst som førte til høye kornpriser og for stor utførsel, beskrev Torstein. Mange måtte leve under ynkelige og elendige levemåter med brød som var blandet med tre og bark av alm, furu og bjørk. Mange døde av det som da ble kalt blodsott; dysenteri. Andre døde av barnekopper.
To store kolerautbrudd herjet landet i 1831 og 1848. Etter hvert ble smittede isolert, både i hovedbygningen i Bjergsted og på Natvigs Minde.
Hospital og sykehus
Den første institusjon som tok seg av syke og pleietrengende i Stavanger var St. Peters hospital, anlagt i 1270-årene, der Arkaden ligger i dag.
Radesykehuset (syfilis) lå ved Bredevannet. De enkle sengene hadde trolig halm som underlag.
Byen vokste, St Peters hospital ble revet og erstattet av Den kombinerte indretning som bl.a. rommet sykehus, tvangsanstalt for kvinner, dårekiste, tvangsarbeidshus for menn, likhus, spindehus og bolig for forstander.
Amtsykehuset (1843-1927) (ved dagens Tinghus) behandlet hovedsakelig veneriske sykdommer og kroniske indremedisinske lidelser. I 1897 åpnet Stavanger sykehus ved Kannik og St Fransiscus åpnet i 1902.
Tæring (tuberkulose)
Hvert 5. dødstall i Norge ved slutten av 1800-tallet skyldtes tuberkulose. Sykdommen tok flest liv blant de fattige som bodde trangt og uhygienisk. Før effektive medisiner ble utviklet, bestod behandlingen stort sett av sanatoriums opphold.
Kvinnene var pådrivere for helsearbeidet og Stavangers avdeling av Norske kvinners sanitetsforening kjøpte i 1914 konsul C. Middelthons store villa i Ramsvig. Den ble bygget om til tuberkulosehjem.
Spanskesygen
Mange i alderen 20-40 år døde av spanskesygen, også kalt 1900-tallets største demografiske krise. 13 000 – 15 000 mennesker mistet livet i Norge, over en million ble smittet. Over 1000 mistet livet i Stavanger amt.
Høy barnedødelighet
I de overbefolkede arbeiderboligene i østre bydel spres epidemier som f.eks. meslinger fort. På Blåsenborg er det ikke uvanlig med 20-25 mennesker pr hus. Barnedødeligheten er høy. Organisert renhold, vann- og kloakksystem mangler. Det stinker.
Vann inn og kloakk ut
I 1862 legges det 10 000 meter med vannrør fra Mosvannet til byen. I 1885 er det innlagt vann i tre av fire boliger. I 1866 påbegynnes arbeid med kloakksystem. Fremdeles tømmer nattmenn utedoene, men kloakkrør reduserer stanken.
Brann – en stor trussel
Hele byen brant ned i 1275 og halve byen i 1633. Og det fortsatte. I den store «Holmabra’en» (Østervåg, Valberget og Holmen) i 1860, ble nær 250 hus ødelagt og 2000 beboere ble hjemløse. Det vil si 12,5 % av byens 15 000 innbyggere. Omgjort til dagens befolkning ville det betydd 18 000 hjemløse.
Planlagt byutvikling
Men heldigvis, formannskapet tok kontroll. Etter «Holmabra’en» benyttet de muligheten til å regulere byen. 22 nye gater ble tegnet inn på kart. Vann under trykk kunne etter hvert ledes fram til brannsteder. Gasslykter lyste opp i gatene, og folk kunne etter hvert lage mat på gassflammer.
Stavanger Brannkorps
Byvektere skulle holde ro og orden, melde vindretning og varsle brann. Valberget ble byens vakttårn. Stavangers første brannkorps ble etablert i 1866.
Elektrisitet i 1909
Da strømmen ble satt på 10. desember 1909, ble lyset møtt med applaus i bystyret, og avisen roste det nye rolige skinnet.
Krisetider i Stavanger
Etter historiske epoker, fulgte krisetider med stor arbeidsledighet. Det gjaldt etter sildeepoken 1815-1860, seilskipepoken 1860-1890 og industrialiseringen 1890-1914. – Inn i framtiden kan vi tenke over hva som vil møte oss etter oljeepoken, sa Torstein undrende.
Bombefly skutt ned!
11. april 1940 ble et engelsk bombefly skutt ned. Det var lastet med to tonn bomber og store mengder bensin. Flyet ble truffet av granater, kom ut av kurs og styrtet. Seks i flyet og tre sivile omkom. Storhaug skole brant ned, sammen med Jelsagata 12, 16 og 18, Opheimsgata 29 og 32 og Sandeidgata 31. Flyet traff til slutt taket på Opheimsgata 29, fortsatte på skrå over Jelsagata og traff Storhaug dampbakeri med full kraft.
Matsikkerhet og havnesiloer
I Norge har kornlagre vært en del av matsikkerheten i hundrevis av år. Basert på lang erfaring med matmangel, slo Kornloven fra 1828 fast at lagrene skulle dekke ett års forbruk.
Etter Berlin-murens fall mente man at korn kunne kjøpes og i 2003 ble lagrene avviklet. Korn og anlegg ble solgt.
– Det skulle vi nok ikke gjort, sa Torstein. – I ettertid har dette vist seg å være korttenkt. I kriser kan produsentland innføre eksportforbud, transport kan bli hindret av krig og handel kan avgjøres av politiske allianser.
Selvforsyning under 40 %
– Norge er dårlig rustet, påpekte Torstein. – Norges selvforsyningsgrad for mat er under 40 %. Fisk trekkes frem som alternativ. Da må vi være klar over at fiskeoppdrett er avhengig av importert fòr, og at et kosthold nesten bare basert på fisk vil være en stor omstilling.
Fanges risikoene godt nok opp?
Torstein forklarte hvordan ulike sannsynlighetsberegninger for trusler og risikoer i Norge lages av bl.a. regjeringen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Etterretningstjenesten og vår egen kommune.
Han fortalte også at Norges strukturer og samordningsmekanismer dessverre ble etablert på en tid da Volvo Amazon var en moderne bil. Trusler mot kritisk infrastruktur, som samfunnet er avhengig av for å fungere, vurderes høyt av nesten alle som analyserer sikkerhetsrisikoer. – Vi kan ikke løse kriser mens vi kjører rundt i en gammel bil, er Torsteins konklusjon.
Vi kan ikke ha beredskap for alt
– Vi må beslutte hva vi skal ha beredskap for, både nasjonalt, regionalt og lokalt, sa Torstein. – Og vi må ha en ambisjon for hvor god denne beredskapen skal være. Norge velger å bruke enorme summer på forsvaret. Mindre brukes til bistand. Min personlige mening er at vi kan ikke bruke alle pengene på kuler og krutt når det er så mye annet som er viktig.
Pandemi, legemiddelmangel, regnflom i by og matbåren smitte vurderes med svært høy sannsynlighet i krisescenarioer fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Svikt i mat- og drikkevannsforsyning og distribusjon av helsefarlig mat står øverst på listen over uønskede hendelser på kommunens foreløpige plan for helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.
– Personlig er jeg mest bekymret for det samme som verdens forskerne, oppsummerte Torstein.
Tilfluktsrom Storhaug
– Under den kalde krigen og fram til slutten av 80-tallet, ble det bygget mange tilfluktsrom, fortalte Arne Oddgeir Brattlien fra Sivilforsvaret. – Etter 1998 ble det ikke bygget flere.
Brattlien innledet om beredskap og tilfluktsrom på historielagets møte i Varden kirke onsdag 3. september.
Private tilfluktsrom
Det ble bygget mange tilfluktsrom i Stavanger fra 1948-1998, sa Arne Oddgeir. Disse ”private” tilfluktsromrommene er plassert i skolebygg, næringsbygg, hoteller, butikksentra, idrettshaller, eldresenter og servicesentre mm. De er bygget for dem som jobber og oppholder seg der. I Stavanger kommune er det ca 500 private tilfluktsrom med til sammen ca 65 000 plasser.
Så vedtok Stortinget i 1998 å midlertidig stanse bygging av nye tilfluktsrom. Men det ble og bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. (Sivilforsvaret.no)
Offentlige tilfluktsrom
I høyblokker og borettslag ble plikten til å bygge tilfluktsrom opphevet i 1976 da bygging av de større ”offentlige” tilfluktsrommene ble innført, fortalte Arne Oddgeir.
I Stavanger er det 12 offentlige tilfluktsrom med plass til 20 000 innbyggere. Kommunen eier disse og har ansvar for at ventilasjon etc virker. Sivilforsvaret overtar ansvaret for driften hvis noe skjer.
Dekningsgrad 60 % i Stavanger
Det betyr at Stavanger samlet har en tilfluktsroms dekning på nesten 60 %. Det er heller ikke meningen at ”alle” skal ha et tilfluktsrom å gå til. Mange må også evakuere ut av byområder, til hytter og fritidseiendommer, ved en krigs tilstand.
Klargjøringstid for tilfluktsrom er 72 timer, forklarte Arne Oddgeir.
Dekningsgrad 80 % på Storhaug
Hvor er det tilfluktsrom på Storhaug og hvor mange er det plass til?
Tallgrunnlaget fra 2024 viser at Storhaug bydel har til sammen 64 tilfluktsrom med en kapasitet på 14 986 plasser. Med en befolkning på 18 726 gir det en dekningsgrad på 80%, forklarer Arne Oddgeir Brattlien i en epost.
Han sier også at sivilforsvaret ikke kan offentligjøre private tilfluktsrom på grunn av hensyn til nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser.
Forskjellig informasjon
Ved å søke med ordet tilfluktsrom på kommunens nettside viser oversikten
- 3930 plasser i tilfluktsrom på adressen Skagenkaien 29
- 820 plasser i tilfluktsrom på adressen Paradisveien 22
- Oversikten på sivilforsvarets side viser også til 2080 plasser i tilfluktsrom på adressen Kirkebakken 18.
Faktainformasjon hos Sivilforsvaret
Sivilforsvarets nettside har detaljert informasjon om bruk av tilfluktsrom og svar på ofte stilte spørsmål.
Hvordan vet jeg når jeg skal gå til et tilfluktsrom?
Myndighetene vil varsle når det er behov for å gå i dekning eller til et tilfluktsrom.
Hva gjør jeg hvis flyalarmen går?
Hvis flyalarmen går, må du komme deg i dekning og deretter søke informasjon (radio, TV, nett). Er det ikke et tilfluktsrom i umiddelbar nærhet, er alternativene å trekke ned i kjelleren eller holde seg unna vinduer og trekke inn i bygget. Det er liten sannsynlighet for krig og luftangrep mot sivilbefolkningen i Norge.
