Sigrid Bækholt
[email protected]

De forbereder et vaffelløp med hjertene i vaflene som viktig symbol. Deltakerne kan gå eller løpe. Uten tidtaking. Ingen skal presses. Alle får diplom. Alle blir vinnere. Om du er først eller sist. Og alle er like mye verdt og like verdige. Og mye vafler vil det bli – i alle varianter fra fargerike til pølse i vaffel.

Jentene bobler av entusiasme når de forklarer hva som planlegges. De går det første av tre år på helse og oppvekst med studiekompetanse på Bergeland videregående skole og treffes to timer i uka hos Storhaug frivilligsentral i Kvitsøygata 3.

Ella Helen Sandnes Olsen og Tone Lise Bøthun Vanvik har tatt på seg det administrative ansvaret. Manjiri Mahendra Borkar og Thea Kristin Møller er den kreative gruppa som bl.a. forbereder egen logo.

Hvor langt har dere kommet i planleggingen?
– Vi inviterer hele Storhaug og håper veldig mange vil være med, sier Ella. – Løpet starter ved naustet, forklarer Tone. – Så følger vi turstien langs sjøen, snur ved Ramsvik skole, følger stien videre til høyre for tennisbaner, kolonihagen og sykehjemmet og tilbake til naustet, tilføyer Manjiri. – Da har vi tilbakelagt 1,5 km, opplyser Thea.

Da tenker vi at noen har løpt langt nok og vil bruke mest tid på vaffelspising, sier Ella. – Eller ta en runde til så blir det til sammen 3 km, tilføyer Tone. – Vi vil at mye skal skje langs løypa, sier Manjiri. – Det er her vi virkelig vil oppfordre storhaugfolk til å bidra. Selv stiller vi med både duskedamer, cheer leders og eget skoleband.

Vi vil også gjerne ha med musikere, korps og kor som kan stå langs løypa til oppmuntring og underholdning for deltakerne. I tillegg trenger vi frivillige som kan være løpevakter, vaffelstekere og ryddegjeng, sier Tone.

– Og vi trenger sponsorer, sier Hege. – Norsk Folkehjelp og Storhaug historielag er med. Interesserte kan kontakte meg på tlf 990 95 565.

Vi lærer veldig mye, er jentene enige om, og forklarer at de har måttet sette seg inn i lover og regler og bl.a. søke kommunen om å få godkjent et løp i friareal. De får innsyn i hvordan demokratiet virker, og hva den enkelte selv kan gjøre.

De får god støtte og veiledning fra Hege Benedicte Blom Stene fra Storhaug Frivilligsentral og Elizabeth Parra fra Eiganes og Våland Frivilligsentral som også er arrangement ansvarlig.

– Den bukta mangler jo et navn!

– Vi studerte kartet for å tegne inn ruten for løpet og fant ut at bukta ved naustet ikke har et offisielt navn, forklarer Hege. – Mange har kalt denne Emmausbukta, men den ligger lenger sør. Denne lille bukta ligger mellom Digranes og Vardanes.

Vi kontaktet kommunen som sa at akkurat denne bukta ikke har et offisielt godkjent navn. De henviste oss til Kartverket i Hardanger som fortalte at vi kan søke om å få et offisielt navn på denne bukta. Men vi må forholde oss til noen regler og føringer for stedstilhørighet. Lettest er det å få godkjent en benyttet benevnelse og navn knyttet til stedet rundt.

Elevene inviterte historiker Gunnar Roalkvam til å fortelle områdets historie.

Godalen ble kalt Sørnes

– Hvis vi begynner med badeplassen i Godalen, så kalte vi den Sørnes, forklarer Gunnar.

– Den neste store stranda østover ble på folkemunne kalt Emmausstranda eller Waisenhusstranda. Neste utstikker er Vardanes og så kommer vi til naustet i bukta uten navn.

Myndighetene har en regel om at en bukt bør ha navn etter de to nesene som ligger rundt bukta. Neste nes er Digranes. Dette er et veldig gammelt gårdsnavn, helt fra folkevandringstiden, kanskje eldre. Naustet ligger altså mellom Vardanes og Digranes.

Neste bukt har heller ikke et offisielt navn, men kalles av mange for Rosenlistranda. Og så kommer Wyller-fyret på Pannevigodden. Pannevig er navnet på han som drev gården Digranes.

Rett etter Wyller-fyret en det en hard betongflate i turstien. Det er restene etter en gammel vinfabrikk som Leonor Alexander Mydland bygget. Han bygget også det flotte huset i sveitserstil som står ennå og gav området navnet Rosenli på slutten av attenhundretallet.

Neste sted langs turstien er Breivig båthavn. Dessverre er det slik at mange utbyggere ikke bryr seg om lokale navn. Vi bor der og borettslaget heter Lervig Maritim. Men dette er i Breivig.

Lervig er neste bukt.

Oppstart på Bergeland

Waisenhuset barnehjem ble opprinnelig startet på Bergeland av presten Lars Oftedal, forteller Gunnar. – Senere kjøpte han gården Berge. Den ble først brukt som landsted for alle barna. Senere flyttet hele barnehjemmet hit. Det ble bygd 8 hus hvor barna bodde med hver sin tante og assistent. I tillegg var det løe og gårdsdrift.

På syttitallet fikk vi høre om overgrep mot barna på barnehjemmet. Det kom inn folk som ikke skulle vært tatt inn.

Senere solgte Bethaniastiftelsen hele området til kommunen og startet selv nye tilbud i Sandnes.

Syv tidligere barnehjemshus ble revet og ett står igjen. Det er Rasmus Risas gate 33 som nå rommer Emmaus Frivilligsentral.

Samfunnsvafler

Min første diktsamling het forresten samfunnsvafler, tilføyer Gunnar når han avslutter sitt historieforedrag for elevene. – Vafler er et fint symbol.

Bergebukta er et godt forslag

Når det gjelder navnevalg på bukta med naustet så tror jeg ikke Vardanes vil bli godkjent fordi det navnet er brukt også et annet sted i Stavanger.

Digranesbukta kan være aktuelt og kan bli godkjent. Men ennå mer interessant synes jeg det er å ta opp igjen navnet Berge fra gården som var her først. Ja, kanskje kan Bergebukta være et aktuelt navn som kan bli godkjent, undres Gunnar.