Sigrid Bækholt
[email protected]
– Jeg har valgt å bruke min stemme og mitt kamera til å fortelle historier som engasjerer, sa Sandra i appellen hun holdt da kunstutstillingen åpnet på Underground Gallery lørdag 8. mars. – Jeg kommer fra en tøff bakgrunn, og foto har vært min måte å uttrykke meg på – et verktøy for å gi rom til følelser, perspektiver og sannheter som ellers kunne blitt oversett.
Som internasjonal pressefotograf har jeg brukt mitt kamera, som et uskarpt våpen i krig og konfliktrammede områder, senest i Ukraina for noen måneder siden, men også i dokumentasjon av det sterke engasjementene her hjemme i Stavanger. Bildene viser at kampen for rettferdighet ikke bare utkjempes langt borte, men også rett utenfor døren vår. Mitt håp er at mine bilder kan vekke følelser, refleksjon og kanskje inspirere til handling.
Til frontlinjen i Ukraina
I november dro Sandra Vidrequin med den humanitære hjelpeorganisasjonen NorseAid til frontlinjen i Ukraina.
Hva skjedde?
– Jeg fikk varsel to dager før avreise. Jeg avlyste alle avtaler to uker frem i tid. NorseAid har flere ganger spurt om jeg ville bli med, men jeg hadde lovet min kjære at jeg ikke skulle dra. Så døde han brått i fjor. Fire uker tidligere var jeg med og begravet min mor. Jeg tenkte at nå er tidspunktet riktig. Både for å holde meg opptatt og for å se livet fra et annet perspektiv.
Leder av NorseAid plukket meg opp i Oslo, deretter kjørte vi sammen til Ukraina. Vi kjørte fra Lviv til Kyiv, Kharkiv, Dnipro og tilbake til Kyiv og deretter Lviv. Vi kjørte ca 650 mil på to uker, sier Sandra.
Hvordan var det i Kharkiv?
– Jeg merket at vi var ved frontlinjen. Til og med lukten var annerledes. Andre natten ble dramatisk da to missiler traff i nærheten. Jeg våknet av et brak halv fire om natta. Det var nedslaget fra første missil. Noen sekunder senere kom ett brak til. Da hoppet jeg ut av sengen.
Hva bidro du med?
– Jeg dro som frilans presse- og krigsfotograf med presseakkreditering fra “The Ukrainian Armed Forces”. Jeg bidro også med arbeidet NorseAid gjorde i Ukraina. Vi leverte donerte Laptop’er til barn som bodde langs frontlinjen. I en flyktningleir leverte vi veggene til et feltkjøkken som NorseAid hadde levert på en annen tur. Vi fikk virkelig se hvor viktig det bidraget var i praksis.
Ny krigføring med droner
Vi leverte PC’er til en militær droneskole der ungdommer lærte grunnleggende militære ferdigheter, samt å kjøre droner. Krigen med droner er en helt ny type krigføring. Det er en farlig utvikling. Droner blir brukt til rekognosering og overvåking, til artilleri-observasjon, angrep og kamphandlinger, elektronisk krigføring og som forsyningslinjer. Bruken av droner har hatt en betydelig innvirkning på hvordan krig føres, og teknologien har endret dynamikken i konflikten ved å gjøre det mulig å utføre presise operasjoner med relativt lav kostnad og risiko.
Var du selv i fare?
– Som presse blir man ofte en målskive, sier Sandra. – I et konfliktområde som Ukraina er man dessverre ofte utsatt for stor risiko. Journalister og pressefolk har opplevd å bli målskiver fordi de rapporterer fra frontlinjene og avdekker informasjon som kan være ubeleilig for stridende parter. Selv med synlige markeringer som “PRESS” på klær og utstyr, har det skjedd mange tragiske hendelser der journalister har blitt angrepet, skadet eller til og med drept.
Risikoen kan komme både fra vilkårlige angrep og fra målrettede aksjoner fra aktører som ønsker å begrense informasjonen som kommer ut. Derfor måtte jeg være litt «street smart» å dra av meg presse-patchen når det passet bedre å skli inn som en hjelpearbeider.
Hva tenker du etterpå, om farene du utsatte deg for?
– Jeg ble droppet av i Warszawa. Rett før jeg landet med fly i Oslo kom det et par tårer av takknemlighet for at jeg faktisk bor i et trygt land. Jeg kjente også på at jeg hadde lovet min kjære at jeg aldri skulle dra til krigen i Ukraina.
Hva med dine barn?
– Jeg fortalte ikke mine fire unge voksne sønner hvor jeg skulle. I det jeg var ute av Ukraina sendte jeg melding om hvor jeg hadde vært. Dette ble mottatt på forskjellige måter. Jeg er tross alt alt de har, og de er alt jeg har. Men jeg ønsket ikke at de skulle bekymre seg i to uker. Det var min logikk.
Hva vil du si om turen?
– Jeg fikk nye brødre og søstre i et krigsherjet land. Vi knyttet sterke bånd til mennesker med sterke historier. Sånn bygges et nødvendig nettverk for videre bistand til utsatte områder i Ukraina.
Presidentvalget i USA skulle avgjøres mens vi var i Ukraina og det var et konstant samtaleemne både i teamet jeg reiste med og folkene på bakken. Ukrainerne uttrykker at dette ikke bare er Ukrainas krig, men også Europas krig. Hvis den tapes så vil også Europa bli rammet stort, da Russland sannsynligvis vil dra grensene enda lengre.
