Sigrid Bækholt
[email protected]
– Den gang, som nå, mener jeg at byggeprosjektet Badedammen Vest, var et sosialt eksperiment. Da tenker jeg på kombinasjonen av volum, tomteutnyttelse, sol og vindforhold. Og med et omfang jeg ikke kunne anbefale.
Min mening er, og det gjelder flere boligprosjekt i Storhaugs sjøkant, at det selvfølgelig ikke er nok å bare oppfylle minstekravene. Minstekravene er der for å unngå å bygge slum eller nye belastede områder. Det må aldri være tilfredsstillende nok å bare oppfylle minstekravene.
Vindmøllebakken bofellesskap
Tilfeldigvis treffes vi først ved Vindmøllebakken bofellesskap. – Dette er et flott boligtilbud som bidrar til å gjøre Badedammen/Storhaug mer allsidig, styrker bomiljøet og utvider boligtilbudet. Jeg synes det passer godt inn i omgivelsene med gamle trehus og fabrikker. Og se hvor spennende bruk det er blitt med restauranten Bellies i restene av den tidligere fabrikken, sier Lise.
Rusletur i Svankevigå
Det er en kald og fin vinter formiddag i slutten av november. Vi hadde avtalt å møtes noen dager etter at bystyret behandlet reguleringsplan for Badehusgata 25 og Dokkgata 4 i Svankevigå. Vi skulle rusle en tur ved Svankevigå og Badedammen og ta fatt i tråder fra saken om utbygging i Badedammen som fikk så stor oppmerksomhet for snart 24 år siden.
Vi følger Dokkgata langs Svankevigå og kolliderer nesten med Kurt Øverland. Han er gründeren bak Sykkel Servise AS som har holdt til i Dokkgata 4 siden 2020. – Jeg har det litt travelt, forteller Kurt. – Etter bystyrets vedtak om å ikke kjøpe bygget vi holder til i, må jeg få fart på utflyttingen.
Ved Damps badstuer er Ingrid Stavenes og Siren Kvanvik travelt opptatt med å gjøre rent og fylle på ved i de tre badstuene. De er venninner, bor begge på Storhaug og har deltidsjobb for badstuene. – Det er både en jobb og en livsstil, sier Siren.
– Etter at badstuene, sykkelverksted og snekkerverksted etablerte seg i Svankevigå, har både jeg og mange andre fått et helt nytt syn på området, forklarer Ingrid. – Aktivitetene har forsterket hverandre og gitt en positiv domino- eller sommerfugleffekt. Miljøet har blitt en kilde til glede og livskvalitet hvor man blir kjent med alt fra vinterbadere, kunstnere og snekkere til turister. Og noen som er litt forvilla, sier Siren. – Mange som bruker badstuene bor i nærheten, tilføyer Ingrid.
Hva skjer med badstuene etter bystyrets vedtak?
– Vi håper det finnes en løsning, sier Ingrid. – Heldigvis ser det lyst ut for Damp, men resten av miljøet vil bli dypt savnet.
Hos Storhaug Snekkerverksted er det som vanlig folksomt. På kort tid er 8-10 voksne menn og kvinner på vei inn og ut av lokalene. Gode lyder av snekring og banking høres.
Minstrekravene er jo oppfylt!
– Jeg fulgte bystyrets behandling av reguleringsplan for Badehusgata 25 og Dokkgata 4 i Svankevigå på nett-tv, forteller Lise. – Politikere argumenterte for utbyggingen med argumenter som at minstekravene er jo oppfylt. Det er ikke mye oppløftende! Jeg vil foretrekke å flytte til et boligprosjekt hvor mer enn minstekravene er oppfylt! Hvor er ambisjonsnivået for det offentlige livet mellom husene?
Lises engasjement for gode by- og boområder har vært stort i mange år. Armbevegelsene blir raskere og stemmen kraftigere når hun gir eksempler på noen av de mange tabbene som er gjort. – Vi har da mer enn nok kunnskap til å bygge bedre, konstaterer hun bestemt.
Bystyrets vedtak
Bystyret vedtok mandag 18. november reguleringsplan for Badehusgata 25 og Dokkgata 4. Begge bygg vil bli revet for at OBOS/Nordr skal få bygge 4 nye blokker med 92 leiligheter.
Ap, Rødt, SV, MDG, SP og INP stemte for at planarbeidet skulle stilles i bero, at kommunen skulle gå i forhandlinger om kjøp av Dokkgata 4 og vurdere makebytte mot kommunens tomtedel i utbyggingsområdet. Forslaget manglet en stemme på å bli vedtatt.
- Det endelige vedtaket som fikk flertall, presiserer
- Aktive publikumsrettede førsteetasjer.
- Minimum 500 m2 til næring/forretning/tjenesteyting.
- Uteservering kan tillates.
- Tydeliggjøre offentlig tilgjengelige arealer.
- Analysere konsekvenser for miljø og artsmangfold ved utfylling i sjø.
- Beskrive avbøtende tiltak.
- Gatemøblement, lysarmaturer o.l. tilpasses verneverdig bebyggelse.
- Kunst, navngivning m.m. skal fremheve hermetikkhistorien.
Badedammen Vest
Vi rusler videre mot Badedammen. Lise peker mot blokkene i Badedammen Vest. – Ved de blokkene er ikke engang vindskjermingen, som var fastsatt i vedtatte bestemmelser, kommet på plass og utemøblene i de øvre etasjene er tjoret fast.
I området Badedammen har man altså ikke lyktes med å få opp levestandarden, forklarer Lise. – Området hadde blant de laveste levekårsscorene i 2001 og har hatt det hele veien fram til den aller nyeste levekårsundersøkelsen som nylig ble offentlig. Dette skyldes ikke folkene som bor her, men en feilet byutvikling med for mange små utleieleiligheter som førte til stor gjennomtrekk og lav stedsidentitet og tilknytning.
Var det ingen god plan?
– Utbyggernes forbilde for Badedammen Vest var et boligprosjekt i Sverige. Men det hadde halv høyde og større avstand mellom blokkene enn det som til slutt ble bygd her, forklarer Lise. – Jeg slutter aldri å undre meg over hvor besynderlig det er når politikere ikke lytter til advarslene fra kommunens egne fagfolk. I dette området ble det dessverre ikke flertall for en utvikling som ville avhjulpet levekårsproblemer.
Hva med boligprosjektet til OBOS/Nordr i Svankevigå som bystyret nettopp vedtok?
– Planens formål er å sikre at vi får et attraktivt boligområde for alle, også for familier. For uteopphold og kaikant kunne det med fordel vært stilt høyere krav til kvaliteter og opplevelse enn bare å tilfredsstille funksjonskrav.
En helt ny plan bør ikke ha behov for å presisere en rekke avbøtende tiltak. Det tyder på at heller ikke overordnet plan fungerer for området. Et nytt prosjekt her bør ha høy kvalitet. Særlig fordi man fjerner en rekke tilkjempede attraktorer. Området trenger herligheter!
Den altoppslukende ide som synes å styre mange politikere er at Stavanger trenger flere boliger og at områder (spesielt i øst) må utnyttes mest mulig. Det ble dessverre ikke flertall for ønskene om at området skulle bli løftet mer. Alt som beboerne drømte om, og virkelig kjempet for, fjernes.
Nå kan vi bare håpe at utbyggerne vil legge til rette for riktig gode kvaliteter i boligutforming, byggematerialer og i uterom. Huff, og så plasseringen av den østligste blokken (KBA4) mot Svankevigå. Den vil redusere solforholdene om ettermiddagen på det offentlige felles torg og dermed også redusere bruksverdien.
Hvis noe skulle snus – i hvilken retning?
– Det vi egentlig trenger er et skryteområde. Et prosjekt som vi stolt vil vise fram til familie, venner og turister og si: Se hva vi har fått til! Byutviklingsmessig kan vi la oss inspirere av de nye havneområdene i Kristiansand. I de tidligere så slitte industriområdene valfartes det nå til ny kunstsilo, ny badestrand og nye boliger som virker større og luftigere enn det som bygges i sjøkanten i øst. Omgivelsene virker mer gjennomtenkt og ambisjonene høyere.
Hvordan startet din arkitektkarriere?
– Jeg ble utdannet arkitekt ved Aarhus Arkitektskole i 1982. Så flyttet jeg til Stavanger og jobbet 7 år ved tre private arkitektfirma. Da vi i 1989 skulle på studietur til Danmark, reiste sjefen seg opp i bussen og sa at vi trengte visst ikke komme tilbake for vi hadde mistet alle prosjekter. Alt raste! Dette var en periode med høy arbeidsledighet, boligprisfall og bankkrise.
I 1989 fikk jeg heldigvis en fast stilling i kommunen. Etter hvert ble jeg sjefarkitekt og så fulgte 20 år som stedfortredende for byplansjef Anne Skare.
Hva slags forhold har du til Storhaug?
– I 1983 flyttet jeg fra Danmark til Norge, Stavanger og Storhaug. Jeg har nå bodd mange år med min familie i et riktig deilig gammelt trehus rett ved Storhaugmarka. Jeg pensjonerte meg for tre år siden og har nå mye tid til å riktig nyte den deilige bydelen vi bor i.
Hva er det beste bydelen byr på?
– Folkene, mangfoldet og nærheten både til lekeområder, sjøkanten og sentrum.
Hva kan du si om sentrumsplanen?
– Sentrumsplanen inneholder maksgrenser for hva som kan bygges ut. Det betyr ikke at den nødvendigvis er en gjennomtenkt plan på detaljnivå for hva som er best for bydelen. Den inneholder stort sett bare de enkleste kravene.
For nye planer i øst må man ta inn over seg at bydelen mangler utearealer. Jeg mener det bør være åpne arealer, gjerne lommeparker, hver femtiende meter. Og så synes jeg det er gitt altfor mange dispensasjoner som å gå utover byggegrenser (balkonger), byggehøyder og utnyttelsesgrad, ha boder i felles uteareal osv.
Helt til slutt, hvordan hadde du det da det ståket som mest for snart 24 år siden?
– Jeg var faglig trygg og urokkelig bestemt på at jeg hadde rett, konstaterer Lise. – Jeg skal ærlig innrømme at grunnen kjentes gyngende med tanke på reaksjoner fra administrasjon og politikere! Jeg er i ettertid stolt av at jeg sto i det, jeg hadde rett og jeg ble ikke sykmeldt!
