– Vi rydder Storhaug under vann

Sigrid Bækholt
[email protected]
Foto: Elisabeth Tønnessen

– Det begynte med at vi fikk en henvendelse fra en beboer på Vassøy, forteller Kersti Kesper. – Med egen drone hadde han tatt bilder under vann som viste store mengder dekk i sjøen utenfor Nordstrandveien. Dette er ikke noe verken vi mennesker eller dyrene i havet vil bo tett inntil. Dekk er laget av syntetisk gummi, gummi, ulike tilsetningsstoffer og kjemikalier. Plast og miljø­gifter fra dekk havner i naturen og skader det naturlige økosystem. At det samler seg opp så mye dekk i havet, er derfor verken bra for sikkerheten på sjøen eller for det marine dyrelivet, forklarer Kersti.

– Dekk i ulike størrelser brukes til fendring av båter i hele Norge og verden. Vi ser ofte at dekkene som er hengt opp, slites ned over tid og havner i verste fall i havet. Det er derfor stor tetthet av dekk under vann i ulike havner og kaiområder. Derfor er det heller ikke overraskende at ­hele vestsiden av Vassøy har store mengder med dekk under vann.

Kersti Kesper er prosjekt­leder i Ryfylke Friluftsråd (RyFri) med ansvar for marin forsøpling og innsamling av eierløst marint avfall i Ryfylke. Dette­ ­innebærer bl.a. kartlegging av forsøplede områder over og under vann, rydding på sjøbunn, i strandsone, bekker, elver og vassdrag.

– I tillegg henter vi båtvrak og rydder villfyllinger, dvs. ulovlige avfallsplasser, og informerer og hjelper til med rydding når frivillige vil gjøre en innsats for naturen. Vi arrangerer også Havskole hvor barn i ulike aldere blir invitert til Lindøy for å lære mer om marint liv og marin forsøpling sammen med biologer. Vi ønsker å pirre deres nysgjerrighet for livet under vann. Jo mer vi lærer om naturen, og tilbringer tid i og ved havet, jo mer vil vi også ta vare på den.

Men tilbake til Vassøy, hva skjedde videre?
– Vi setter stor pris på slike henvendelser. Her er det lokalfolk som på eget initiativ både har kartlagt og dokumentert situasjonen under vann. Det er ikke altfor mange av oss som har øyne under vann. Tiden det tar å få oversikt over forsøplingssituasjonen kan være omfattende, forklarer Kersti. – Vi hadde en aksjon rundt Storhaug i februar, der Ramsvig, Emmaus og Svankevigå ble prioritert. Vi brukte hele to ­dager med kartlegging for å få god oversikt over områdene.

– Vi tar gjerne imot ny informasjon og tips om hvor det er forsøplet, både på land og under vann, slik at vi kan planlegge fremtidige ryddeaksjoner og spre oss over ulike områder. Det er ofte de lokale som har den beste oversikten over hvilke plasser som samler opp avfall.

Er det viktig med frivillig deltakelse?
– Alle aksjonene bærer stort preg av frivillighet, og vi har tett samarbeid med ulike dykkerklubber i regionen som stiller opp med sine klubbmedlemmer. Rogaland Fridykkerklubb stilte opp på oppryddingen rundt Storhaug bydel.

På søndagens ryddeaksjon på Vassøy ble både Stavanger Dykkerklubb og Havhesten Dykker­klubb med på opprydding sammen med fridykkerklubben. Det er et fint samarbeid som skaper engasjement og glede hos mange, samtidig som naturen blir renere og mer levelig for organismene som trives her.

Hva slags forarbeid må dere gjøre?
– Jo mer forarbeid som gjøres, jo mer effektivitet blir det når selve aksjonsdagen nærmer seg. Gjen­om tett samarbeid med Elisabeth Tønnessen, leder i Rogaland Fridykkerklubb, planlegger vi detaljene rundt slike aksjoner.

Under ryddeaksjonen på Vassøy søndag 14. april var det først kartlegging og så velge ut hvilke områder som skulle prioriteres. Fridykkerklubben lager arrangement på Facebook der de frivillige melder seg på slik at man har oversikt på antall personer som er med.

Store kontainere for avfallshåndtering må bestilles, grunneiere og lokalfolk må informeres, også må man finne en god base på de lokasjonene man er på der det er plass til å parkere biler og fortøye båter samt at det er nærhet til forsøplingsområdet.

På Vassøy fikk vi flott velkomst hos grunneier Leif Petter som hadde både plass til biler og båter, tak over hodet, en god oversikt over forsøplingssituasjonen og ikke minst en nydelig sjokoladekake som de hadde bakt for anledningen.

Utstyrsmessig bruker vi stropper som festes rundt dekkene, og løfteballonger og bøyer for å merke avfallet som er under vann. Dette er krevende arbeid for dykkerne som er i vannet, da det både er mer uoversiktlig å jobbe under vann, samtidig som (fri)dykkerne holder pusten mens de stropper all søppelet. Sikkerhetsrutiner er her viktige, og vi har opptil flere som har oversikt fra land og hjelper dykkerne med det som trengs.

Arbeidsbåten til Ryfylke Fri­lufts­råd henter alt som er stroppet opp med en kran og laster dette inn i kontainere som blir levert til IVAR.

Når vi ryddet Svankevigå, Emmaus og Ramsvig i februar, fjernet vi 4900 kg med søppel fra havet. Det vil si nesten 5 tonn med avfall. Her fant vi alt fra TV-skjermer, handlevogner, sykler, dekk, toalettskål og annet skrot. Det blir spennende å få tallene på hvor mange kilo med avfall vi fjernet fra Vassøy også.

Hvordan finansieres aksjonene?
– Aksjonene finansieres gjennom ulike tilskuddsmidler fra regionale og nasjonale søknadsordninger. Miljødirektoratet, MARFO og Handelens Miljøfond er noen av stedene man kan søke om midler til oppryddingsarbeid fra. Dykkerklubbene søker om støtte fra Norges Dykkerforbund.

Har dere ryddet i sjøen andre steder på Storhaug?
– I tillegg til stedene som allerede er nevnt, har vi tidligere år også ryddet utenfor Tou og Lervig. Det er mellom 10-20 frivillige dykkere med på disse aksjonene, og da får man gjort en god del ryddearbeid sammen. Også er det ofte mye av det samme som blir funnet, nemlig alt fra handlevogner til sparkesykler, dekk, ølbokser, fiskeredskaper, bilbatterier, båter, m.m. Nedslitte, rustne og illeluktende gjenstander som ikke hører hjemme i naturen.

Trives du med jobben?
– Ja, dette er min drømmejobb, sier Kersti.

Hvordan havnet du i den?
– Som ungdom på Sørlandet ble jeg veldig glad i havet, både i dykking og seiling. Senere studerte jeg marinbiologi og innovasjon i Ålesund. Marin forsøpling ble et større og større tema som jeg dypdykket inn i både gjennom studiene og på fritiden. Så dukket denne stillingen i Stavanger opp. Jeg søkte og fikk den! Min mann bodde på Storhaug i barndommen. Så da en venninne skulle selge sitt hus på Storhaug slo vi til. Storhaug er supert! Både nær byen og litt skjerma, sier Kersti.

Hva fascinerer mest med livet i havet?
– Verden under vann er noe helt for seg selv. Når man får på seg dykkermasken og ser alle fargene, detaljene og organismene som bor her, så kan man ikke bli annet enn fascinert.

Ta for eksempel nakensneglene. Frynsete, fargerike vesener som surrer rundt på et tareblad og ser vakre ut. Eller tareskogen, en skog under vann som svever rolig i takt med havet og er hjem til tusenvis av ulike organismer. Tiden står stille.

Gjennom Barnas Havfest, som vi arrangerer sammen med Rogaland Fridykkerklubb, så håper jeg flere barn og unge vil være med å observere og lære mer om livet under vann. Dette er en hel dag fylt med sjønære aktiviteter for barn opp til 13-14 års alderen. Barna får blant annet teste ut fridykking gratis med flinke instruktører og i trygge omgivelser. Kanskje blir det flere hjelpere på våre ryddeaksjoner også i fremtiden?

www.barnashavfest.no for mer informasjon og gratisbilletter.
Ryfri.no
Boblefri.no