Sigrid Bækholt
[email protected]
Nabolagets trehus i Taugata er fra begynnelsen av 1900-tallet. De fleste har hagerom på baksiden av huset. – Hagen min vender mot sørøst med gjerde foran. Det betyr at den er mørk og våt, men også lun og varm, altså en hage med mange utfordringer. Mesteparten ligger i skyggen til slutten av mai. Og det er slett ikke alt som trives her, forklarer Tone mens hun viser rundt i den velstelte bakhagen som er full av forskjellige stauder, busker og trær. De fleste har sin egen historie. Som Tone villig forteller om.
– Jeg har jobbet med hagen i 12 år. Ofte har jeg lurt på hva som opprinnelig grodde her. Hvordan så hagene ut før og hva ble de brukt til, undres Tone. – Var bakhagene mest til nytte eller hygge, eller begge deler?
Har noen bilder av Storhaughager før i tiden? Var det mest matauk eller blomster? Har noen planter eller bærbusker i hagen som har vært der lenge?
Disse spørsmålene kom etter at jeg leste Stavanger kommunes brosjyre for trehusbyen hvor det står blant annet at: Den gangen var det ofte stakittgjerder mot gaten i stedet for hekk, men innenfor gjerdene fantes romantiske, slyngede grusstier, bugnende staudebed, pryd og bærbusker og ofte roser, klatreplanter eller frukttrær som vokste oppetter husveggen. Var det slik på Storhaug også?
Jeg vil gjerne kartlegge hvilke hageplanter som har vært dominerende i Storhaugs hager og samle kunnskapen i en katalog. Derfor ønsker jeg å komme i kontakt med folk på Storhaug som har kjennskap til gammelt hagestell. Helst noen som husker hvordan det var, eller som har en gammel hage der de ikke har gjort så mye annet enn å stelle det som har vært.
Tone vokste delvis opp på en husmannsplass i Sunnfjord. Der var det bratt! Foreldrene drev med sau og tradisjonell hesjing. – Jeg ble litt bonde i sjelen, å være bonde handler om å drive aktivt skjøtsel.
Ripsbuskene, snøklokkene og plommetreet som var i hagen fra før har jeg beholdt. Men krokusene trives ikke. De vil ha mer sol. Rabarbraene kommer fra mannens oldeforeldre på Randaberg. Peonene er fra værharde Kvitsøy. De fleste plantene i hagen min har sin egen historie, forteller Tone.
Har du noen gode råd til ferske hageentusiaster?
– Jeg har prøvd og blitt veldig skuffet over mange kjøp på hagesentre. Vi må bare innse at svært mange importerte planter rett og slett ikke trives i vårt klima. Mitt råd er å begynne med det enkle. Gjerne med planter som er prøvd ut av andre og som trives i vårt klima. Prøv gjerne også å flytte planten til en ny plass i hagen før den gis opp. Kanskje trives den bedre hos naboen? Og ikke gi opp på grunn av snegler. Det er planter som sneglene liker og som blir spist opp. Andre planter får stå i fred.
Det er noe veldig fascinerende med stauder! Det virker som de dør helt bort om vinteren. Og så endrer dette seg som et under eller mirakel når våren kommer. De blir igjen store og flotte. La oss satse på staudene, de er hardføre og det er økonomisk. De elsker å bli delte!
Hagearbeid er godt for psyken. Dette å følge med på at det blir liv igjen. Planter er liksom min nisje og hobby som gir meg full energi. Det er så mye støy og elendighet, dette gir styrke!
Det er så trist når hager og bakgårder byttes mot belegningsstein og parkering. Da blir artsmangfoldet mindre. Vi må ikke glemme at plantenes liv er avhengige av insekter og at insektene er avhengige av en mangfoldig flora. Jeg ønsker å bidra til mer grønne bomiljøer, det øker trivselen for alle. En liten «selvhjelpskatalog» med råd og tips til hagearbeidet har jeg savnet, så nå går jeg forsiktig i gang selv.
I tillegg til å være hobbygartner og hageentusiast er Tone utdannet etnolog (kulturviter) og er for tiden kommunalsjef i Randaberg kommune.
Har du tips eller bilder?
Send gjerne til tonemerethehaugen@gmail.com.
Se også Tones instagram:
den_hemmelege_hagen
