Av Elisabeth Rongved
Er du noen gang i området rundt Nylund skole på kveldstid mandag og onsdag? Kanskje har du hørt de umiskjennelige tonene fra et skolekorps, i alle fall i de månedene vinduene har det med å måtte være åpne. Men kanskje har du ikke tenkt så mye på verken tonene eller korpset, før det plutselig nærmer seg mai, og øvelsene flyttes ut i gatene når musikantene øver på å marsjere.
Neste gang bør du stoppe opp og høre litt ekstra godt etter. For det er faktisk Norges beste skolekorps du hører.
Glade og overraska norgesmestere
Å være best i landet er ingen bagatell. Det er tross alt over 1000 skolekorps her i landet. De fleste på Storhaug må vel da også ha fått med seg at Nylund kom hjem med en førsteplass i NM for janitsjar-skolekorps i Larvik i juni. Det sto i alle fall ikke på oppmerksomheten! Ikke bare de vanlige begeistra korps-foreldrene, men også selveste ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap), NRK Lokalen, Drollekoret og Norges Musikkorps Forbund Rogaland var på plass for å overraske de – noe overvelda – musikantene da de ankom, trøtte og glade, med bussen tilbake til Storhaug.
Hele 98 av 100 poeng fikk korpset, som konkurrerte i førstedivisjon. En av dem som kanskje var aller gladest (selv om konkurransen om akkurat den tittelen nok var ganske stor) var dirigent Erlend Bratlie. – Denne seieren betyr at alt er mulig gjennom hardt arbeid. Det umulige tar bare litt lenger tid, sier han.
Komplekse og avanserte stykker
Mange tenker nok automatisk på marsjer og 17. mai når de tenker på skolekorps. Men korps-kjennere – eller de som har hørt Nylund skolekorps i Stavanger Open, Rogalandsmesterskapet eller NM de siste årene – vet at repertoaret på det nivået Nylund spiller på, er langt mer enn 17.mai-repertoaret.
I NM spilte korpset stykkene «Impressions» av Julie Giroux og «Metroplex» av Robert Sheldon. Søker du disse stykkene opp på Spotify eller YouTube, hører du at dette er musikalsk komplekse verk som er krevende å spille, men som virkelig får frem nyansene i janitsjarbesetningen. (For uinnvidde: Janitsjar er altså et korps som består av både messing- og treblåsinstrumenter.)
Fokuserer på de grunnleggende byggesteinene
Det sier seg selv at det ligger utallige timer i innsats bak når barn og unge mellom 10 og 19 år mestrer såpass avanserte verk – til et resultat som fikk den ene dommeren i NM til å uttale at det hele var «en musikalsk nytelse» som «låt som en million dollar».
Hvordan greier man å få til et så avansert korps med helt vanlige barn og ungdom, i en helt vanlig aula, på en helt vanlig skole?
– Det handler mye om for meg at det man vil, får man til. Det Nylund er gode på, er at vi fokuserer veldig mye på de helt grunnleggende byggesteinene i det å spille et instrument, både sammen og som solister, forklarer Bratlie.
– Dette gjør at barna og ungdommene får en grundig og solid grunnmur, som det er lett å bygge flotte og detaljerte bygg på toppen av. Og gjennom positiv forsterkning får vi frem det beste i barna og ungdommen.
– Erlend får ut det beste i oss
– En av grunnene til at jeg trives i korpset er at Erlend greier å få det beste ut av oss. Jeg har lyst til å fortsette fordi jeg merker at jeg blir bedre og bedre for hvert halvår. Og så er det kjekt å være med i konkurranser og utfordre meg selv, sier Sara Knutsen (14), som spiller saksofon.
– I tillegg får man venner på tvers av alder. Miljøet er veldig bra.
– Det er kjekt å spille, det er et gøy miljø, og fint å være sammen med andre man har noe til felles med. Erlend pusher oss til å gjøre vårt beste. Det gir mestringsfølelse, sier Mari van Blaricum (12) som spiller trombone.
– Ja jeg er nok kravstor til tider, bekrefter Bratlie.
– Men jeg forventer ikke noe som jeg ikke tror de får til. Vi flytter lista litt og litt høyere hver gang, og da når man gjerne nye høyder. NM-seieren var en god bekreftelse på at det vi holder på med fungerer.
En langsiktig satsing
Veien til toppen begynte for mange år siden.
– Dette har vi bygget stein på stein over mange år. At vi holder et høyt nivå nå, er resultatet av den jobben som ble lagt ned for syv–åtte år siden, med de aspirantene som begynte i korpset da, sier Bratlie.
Mange korps opplevde særlig at pandemiårene førte til frafall i rekkene. For Nylund har rekrutteringen vært god. I dag teller korpset over 100 musikanter i aspirantkorps, juniorkorps og hovedkorps. Å skulle ivareta små og store er en utfordring, og noe Bratlie er opptatt av.
– Noen kull er store, og noen er små. Vi balanserer hele tiden på en knivsegg i forhold til hvor høyt trykk vi skal legge på musikantene, både i forhold til aktivitetsnivå og musikalsk nivå, i form av forventning om egenøving. Men jeg tror vi har funnet en god balanse oppi alt dette, som gir oss en bærekraftig utvikling som vil stå seg over tid.
De viktige foreldrene
Men det er ikke bare på onsdags- og mandagskveldene i aulaen at jobben gjøres. Også laget rundt korpset – nærmere bestemt foreldrene – er viktige medspillere. Kanskje er et av de vanligste spørsmålene korpsforeldre får, om det ikke er mye dugnad. For Nylunds del er dugnadsinnsatsen relativt moderat – tilsynsvakt, utdeling av Storhaugsavisen, 17. mai og et årlig loppemarked er de største punktene som fordeles mellom de 100 musikantene.
– Vel så viktig er det at foreldrene er på lag og støtter opp om det vi prøver å få til. Vi har ei fantastisk foreldregruppe nå, med gode ledere og et styre som gir meg arbeidsrom og har troen på det jeg prøver å få til. Det er utfordrende å gå i Nylund iblant, kanskje også litt kjedelig, med litt venting. Men når alle trekker i samme retning, vil alle timene med terping kulminere i en konsert som du aldri glemmer, sier Bratlie.
