Sigrid Bækholt
[email protected]
Det var stuende fullt i Varden kirke da Storhaug historielag, organisasjonen Bevar Svankevigå, Storhaug snekkerforening og Varden menighet arrangerte åpent møte onsdag 23. august. Om bydelen som mister sin identitet som en urban miks av boliger og arbeidsplasser, av gammelt og nytt og med spesielt fokus på hva som skjer i Badedammen/Svankevigå området.
Johnny Emanuelsen fra historielaget innledet med at utbyggere må lage forrektige tredimensjonale modeller, inklusiv omkringliggende hus, som blir tilgjengelige for alle interesserte, gjerne i et kommunalt lokale. – Ellers får vi sjokk når blokker plutselig popper opp, sa Johnny og ba alle politikere som var enige i dette om å rekke opp hånda. Og det gjorde de.
Kian Reme ledet møtet. – Storhaug er en bydel med en utrolig sterk identitet og her blir man fort engasjert. I løpet av møtets tre første minutter er det altså vedtatt at 3D-modeller innføres.
Så fulgte en hel time med presentasjon av utbyggingsprosjekter, historisk bakgrunn, hva som skjer i Svankevigå nå og kommentarer fra den nye byarkitekten.
Arkitekt og beboer Anders Svendsen Almesveen gikk gjennom alle pågående (oransje), nylig vedtatte (røde) og kommende utbyggingsplaner (gule) ved Badedammen, i Svankevigå, på Mølleneset, leilighetshotell på Kjelvene, Støperigata 18 (Sjøkanten, delvis bygd oppå den gamle Dokk 1 som mange av oss trodde skulle graves ut), Støperigata (Bate/Westco-tomten), Stål/Hermes-tomten, Borgenkvartalet, Ryfylkegata 13, Lervigkvartalet og Fargehusene i Haugesundsgata.
Å bli presentert for den store mengden av planer for byggeprosjekter (mest blokkleiligheter) som skal bygges i øst gjorde inntrykk på alle i salen. Det hører til sjeldenhetene at beboere og politikere sitter i samme sal når virkeligheten presenteres gjennom et samlende kart på denne måten. Oversiktskartet som Anders viste er laget i samarbeid med arkitekt og beboer Benedikte Landsnes og ble første gang presentert i Storhaug bydelsavis i februar 2022.
https://storhaugbydelsavis.no/2022/02/21/dramatisk-kvartal-etter-kvartal-saneres/
Anders lanserte også hashtaggen #storhaugønsket for de som har byutviklingsønsker å fremme til utbyggere, administrasjonen og politikere.
Anders foreslo at Svankevigå videreutvikles som urban destinasjon fremfor å bli transformert til boligområde.
En periode var det ingen vilje til å ta vare på hermetikkhistorien, riksantikvaren måtte gripe inn for å få bevart noe, fortalte Gunnar Roalkvam. Det var 4-5 skipsverft på Strømsteinen. De største seilskutene ble bygd her. Vi ser ingen rester av historien. De gamle kaikantene er fylt ut. En folkelig aksjon med Hasiv i spissen reddet Badedammen i 1959. Bjelland ville helst fylle igjen og bruke badeplassen til parkering. I 1988 ville byplansjefen primært beholde de gamle industriområdene i østre bydel, Varmen, til næring. Men boligsjefens syn vant, og det ble boliger isteden.
Historiske bygg går tapt til fordel for boliger. Byutviklingen er i ubalanse, konstaterte Kenneth Bøe. Utbyggingen av boliger i øst er ikke balansert med sosial infrastruktur. Det er mangel på barnehager, skoler, parker og sosiale møteplasser. Men sosial infrastruktur koster, og er ikke business. Så dette blir ikke prioritert. Hvem tar ansvaret for den sosiale infrastrukturen når folkemengden øker kraftig? Selv når de nye barnehagene i Lervig og Strømvik står ferdig vil bydelen mangle 120 barnehageplasser, sa Kenneth.
Kenneth beskrev også betydningen av Storhaug Snekkerforenings aktiviteter og forklarte hvorfor organisasjonen Bevar Svankevigå ble dannet. Han avsluttet med spørsmålet om det er framtidshåp og fysiske plasser for ideelle organisasjoner som ikke lever av profitt? Innlegget fikk lang trampeklapp fra tilhørerne i salen.
Byens nye byarkitekt, Henrik Lundberg, ville invitere utbyggere og arkitekter av reguleringsplanen i Svankevigå til et lite møte om Dokken. Bygget kan være en identitetsbygger som f.eks. kan selge boligene bedre. Det er på 2000 m2. Storhaug snekkerforening trenger 300 m2. – Det er mye ledig plass altså, som kan brukes kommersielt eller kanskje kommunen kan ta en rolle i å leie eller kjøpe bygget, spurte Henrik.
Så fikk inviterte politikere holde 2 minutts innlegg.
Bjarne Kvassheim (Sp) fortalte at kunstnere sier det er nesten umulig å oppdrive gamle lokaler på Storhaug fordi alt skal rives og alt skal bygges ut. Planer kan reverseres, mente Bjarne.
Geir Langeland (INP) ville dra litt i bremsene og lurte på hvor politikerne var da Dokk 1 ble fylt igjen. Det er gjort mye brutalt, sa Geir.
Thomas Bendiksen fra MDGvil bevare trehusbyen, den gamle politistasjonen, brannstasjonen og St. Fransiscus hospital. Vi vil ta vare på historien, men står ofte alene, sa Thomas.
I sitt innlegg tok han også opp hvor viktig det er akkurat hvilke personer som etter valget får posisjoner i f.eks. utvalg for by og samfunnsutvikling.
Kjell-David Blanchard fra Krf ville ta vare på noe av det gamle.
Ingrid Vikse (SV) ville både ta vare på historien, ikke fylle ut Svankevigå og stille strengere krav til utbyggere.
Anders Fjelland Bentsen (Ap) engasjerte seg for ny skole i Lervig, var mot brannstasjonens plassering og støttet ny stilling som byarkitekt. Men Svankevigå er en skikkelig nøtt, sa Anders.
Cille Ihle (H) synes at vi kan verne veldig mye, nesten alt, og at identitet er kjempeviktig. Hun har brutt ut av Høyre i en del saker om vern og mente hennes stemme i Høyre er viktig.
Leif Arne Moi Nilsen (Frp) sa at det var bred politisk enighet om det meste av utbyggingen i Urban Sjøfront. Men tomter til skole og barnehage ble glømt og måtte dermed kjøpes i etterkant. Så langt har planene for Svankevigå også vært støttet av alle, sa Leif Arne.
Kjartan Alexander Lunde (V) ville både ta vare på trehusene, industrihistorien, fellesskapet og de små aktørene i Dokken. Rivningsiver må bremses, sa Kjartan.
Sara Mauland (Rødt) forklarte at følgefeil fører til at det bygges høyere, tettere og trangere enn overordnet plan tilsier. Vi er for innbyggerne – ikke utbyggerne – og medvirkning skal være reelt, sa Sara.
Frode Myrhol (Fp) syntes det var viktigst at de som bor i de nye byggene trives. Dokken er ikke bevaringsverdig og de som holder til der kan flytte til den andre siden av gaten, sa Frode.
Kian Reme forklarte at det nytter å protestere selv om beslutninger er fattet. Som eksempel nevnte han uteområdet ved Tou Scene. Der har kommunen i samarbeid med Tou kjøpt en tomt fra privat utbygger for å få mer park. Dette skjedde etter et innbyggerinitiativ Kian selv deltok i. Et annet eksempel er den nye brannstasjonen som tok et betydelig areal av Lervigparken. Stavanger Utvikling solgte nylig den ytterste tomten. I dette tilfellet bør politikerne tenke seg om en gang til. Både sykehjemmet og folk i parken vil miste utsynet mot sjøen hvis det bygges blokker i enden av parken. Også dette innlegget fikk spontan trampeklapp fra salen.
