Store planer ved Sven Oftedals plass

Del på Facebook
– Hele området ved Sven Oftedals plass fortjener virkelig en oppgradering, sier Dag Mossige (Ap) som leder utvalg for helse og velferd.
Sigrid Bækholt
[email protected]

– For meg er det også viktig å få til en revitalisering av parken til gode for lokalområdet – den trenger et løft. Vi vil rehabilitere tidligere Hetland prestegård til omtrent slik den så ut tidlig på 1900-tallet. Verket kan få nye, etter­lengtede lokaler. Og så vil vi bygge et nytt bofellesskap for eldre. Dette må være helt i Oftedals ånd, forklarer Dag entusiastisk.

Dag Mossige (Ap) på Sven Oftedals plass. Til venstre ses bygget som bl.a. har rommet Hetland prestegård, landets første kommunale barnehjem, forsorgskontor og Rogaland infanteriregiment
nr 8. Bygget til høyre, tidligere St. Petri aldershjem, foreslås revet for å gi plass til 16 nye omsorgsplasser i bofellesskap hvorav 8 plasser skal tilrettelegges for personer som er døve

Sven Oftedal var sosialminister i Gerhardsens regjering etter krigen og ble også kalt Folketrygdens far. Det står en byste av ham i parken med inskripsjonen: ­Legen. Kameraten. Mennesket.

Et nesten enstemmig utvalg for helse og velferd vedtok 14. februar at Hetland gamle prestegård, Erichstrupsgate 21, rehabiliteres med Verket som fremtidig bruker. Det kan koste 47 millioner fordelt over fire år. Bygget har behov for omfattende rehabilitering til slik den framstod tidlig på 1900-tallet. Dermed kan rehabilitering søkes delvis finansiert fra Fortidsminneforeningen/Kulturminnefondet.

Saken behandles på møte i Storhaug kommunedelsutvalg tirsdag 21. februar og skal etter planen avgjøres av Stavanger formannskap 9. mars.

Vil rehabilitere Hetland prestegård

Hetland Prestegård sett fra vest. Da bildet ble tatt i 1903, var bygningen kommunalt barnehjem.
Fotograf Jacobsens Samling/Byarkivet i Stavanger

Sak om Erichstrupsgate 21 ble behandlet i utvalg for helse og velferd tirsdag 14. februar.

Kari Raustein (H) foreslo at saken utsettes for behandling i kommunedelsutvalg. Forslaget fikk 4 stemmer fra H, V og Pp og ble ikke vedtatt.

Karl W. Sandvig (Pp) foreslo at huset legges ut for salg til privat formål. Dette forslaget fikk bare hans egen stemme.

Ap, H, FP, SV, Rødt, V og KrF, dvs alle utenom Sandvig stemte for at:

  • Huset rehabiliteres med arkitektonisk tilbakeføring med Verket som fremtidig bruker.
  • Det vurderes bevilget 47 mill NOK, fordelt på 4 år
  • Rehabiliteringen søkes delvis finansiert fra Fortidsminne­foreningen/Kulturminne­fondet.

Kari Raustein (H) tilføyde, på vegne av H og V, et forbehold om vurdering av saken fram til behandling i Formannskapet.

Verket

Verket aktivitetssenter i Verksgata 46 presenterer seg selv som et sosialt og trivelig møtested for de som ønsker å være aktive sammen med andre.

I følge facebooksiden har de et bredt tilbud av aktiviteter for alle aldre og er åpent hverdager på dagtid. Aktivitetene er bl.a. turer, snekring, treningsgrupper, data og internett, sying, toving, maling m.m.

Ifølge sakspapirene er Verket et dagtilbud som gir muligheter for vekst og skal forhindre sosial isolasjon. Verket skal være en base for trivsel og trygghet, samt en arena der brukere kan drive med meningsfulle aktiviteter sammen med andre.

Verket beskrives også som et lavterskeltilbud for mennesker som har psykiske utfordringer med å mestre ulike krav i dagliglivet. Hensikten er å øke brukers livskvalitet ved å legge til rette for at de får benyttet egne ressurser, oppleve mestring og forebygge isolasjon og ensomhet.

Det legges stor vekt på brukermedvirkning og det tilbys et allsidig aktivitetstilbud.

Senteret er åpent på dagtid og en ettermiddag pr. uke (Verket ung) og har pr. i dag opptil fire personer på jobb samtidig.

Verket aktivitetssenter har stipulert et netto arealbehov på i overkant 300m² og har pekt på at en mulighet kan være sambruk av lokalene med et aktivitetssenter med kveldstilbud.

Mer informasjon på Verket Aktivitetssenter | Stavanger | Facebook

Nytt bofellesskap – villabebyggelse – på St. Petri-tomten

Bygningene til venstre viser hvordan Petri bofellesskap kan bli. Midt i bildet, i hvitt, tidligere Hetland gamle prestegård. I forkant av bildet ses Saudagata. Illustrasjonen er hentet fra sakspapirene.

Dette konseptet kalles i sakspapirene for villabebyggelse og skal inneholde 16 boenheter hvorav 8 plasser skal tilrettelegges for personer som er døve.

I bakgrunnen for saken skrives det at St. Petri aldershjem ble vedtatt kjøpt i 2009, hvor planen var å rive det gamle aldershjembygget når beboere og ansatte hadde flyttet inn i Lervig sykehjem. En konseptstudie belyste at tomten kunne tåle 14 – 16 boenheter. I Plan for omsorgsbygg (2021 – 2034) vedtok Stavanger kommunestyre i oktober 2021 å legge opp til 16 omsorgsplasser i bofellesskap for eldre på St. Petri-tomten.

Forslaget vil også bety riving av det tidligere feierbadet samt at et av områdets få lekeplasser flyttes fra sør til nord på området for å gi plass til en sansehage.

Saken ble behandlet i utvalg for helse og velferd tirsdag 14. februar og tas opp i Storhaug kommunedelsutvalg tirsdag 21. februar.

Historie: Hetland kommune og Hetland prestegård

På høyden ses helt til venstre Hetlandskirken, Kongssteinen på Bergeland og helt til høyre Hetland prestegård som sto ferdig i 1851. Fotografiet er fra rundt år 1867. (Foto: Ukjent / Stavanger byarkiv)

Navnet Hetland, hvor kommer det fra? Kombinasjonen av det gammelnorske navnet hesli (hassel) og ordet land forteller oss at området var bevokst med hassel og at navnet kan være så gammelt som fra folkevandrings­tiden.

Prestegården Hetland omfattet i sin tid områdene mellom Ramsvig i sør og Skolebekken ved Breiavatnets utløp, dvs hele Hetland-halvøya, også kalt Hetlandsmarka.

Hetland ble også navnet på kommunen som omkranset byen Stavanger fra Forus i sør til Tungenes i nord. Etter opprettelsen (1838) ble areal avstått fra Hetland til Stavanger i flere omganger. (Stavanger Byleksikon, 2008)

Forstedene Pedersgjerde, Blåsenborg, Verket, Rosenkilde­hagen og Bergeland ble overført fra Hetland kommune til Stavanger by i 1849, Lervig og ­Kjelvene i 1879 og resten av Hetlands­halvøen i 1906. (Stavanger By­arkiv)

Hetland kommune ble avviklet og restområdet ble delt mell­om Stavanger og Sandnes fra 1. januar 1965.