Synger på latin i bare underbuksa

Del på Facebook
Storhaugguttene storkoser seg i Pubertetskoret til ­Stavanger Katedralskole. De synger på latin og engelsk i bare underbuksa. For å vise at man kan ha det gøy uten å ta seg selv så alvorlig. Korets seks siste ”diktatorer” er fra Storhaug.

Pubertetskoret på Kongsgård sine siste seks dirigenter, kalt diktatorer, kommer alle fra Storhaug bydel. I år er det Jordan Joakim Furuly som dikterer tonene.

Tekst Laurits Pedersen Knudsen
Foto Basefer Mohammed

Jordan (19), Ole (17), Noam (16) og Nikolai (18) er alle medlemmer av pubertetskoret på Stavanger Katedralskole. Koret er en gjeng med gutter, og nå nylig også jenter, som går rundt og synger i undertøyet på skolens områder. Koret består nå av 32 medlemmer og har eksistert på Kongsgård i nærmere 80 år, forteller Jordan Joakim Furuly, dirigent i koret og 3. vgs-elev.

Jordan har offisielt tittelen som «diktator». Han har ansvar for at koret samles for å øve til oppdrag, samt velge hvilke sanger som skal fremføres.

Historien bak pubertetskoret

Koret har eksistert i flere generasjoner på Kongsgård. En ny diktator blir valgt av den tidligere dirigenten som går ut av tredje klasse.

– Historien bak koret er at det var et par gutter som sang i garderobene på skolen. De syntes at det hørtes så bra ut at de valgte å gå ut av garderoben kun iført underbuksa for å fortsette å synge, forklarer Nikolai Hult Simenstad, som går i andre klasse.

Etter hvert ble koret så populært blant elevene at det ble offisielt etablert.

– De siste seks diktatorene har alle vært fra Storhaug, så bydelen spiller en viktig rolle i pubertetskorets historie, sier Nikolai.

Rekrutterer i bar overkropp

Det er ikke bare bare å bli med i pubertetskoret. Elever som vil være med må bevise at de virkelig vil være med.

– Vi har en flott rekrutteringstradisjon. Det blir satt en dato i begynnelsen av skoleåret hvor alle de nye medlemmene må gå i bar overkropp fram til lunsjtid på skolen. Når lunsjen endelig kommer skal alle medlemmene i koret møtes og løpe rundt Breiavatnet, kun i undertøyet, forteller Ole Ravn Hagland.

– Det var en kjekk måte å komme inn i selve pubertetskoret på, sier Noam Max Hjelm-Hickethier, som går i første klasse. At det stilles krav til å være med, samtidig som alle har muligheten til å utføre kravene, er veldig bra ettersom man da får med dem som er mest engasjert. Spesielt runden rundt Breiavatnet var kjekk fordi mange smiler og sier hei, noe som er veldig koselig. Alle som da går rundt vannet samtidig må jo tenke at det er et eller annet arrangement som foregår på grunn av at vi er så mange som løper i underbuksa, og da øker jo også oppmerksomheten rundt koret.

Nå med jenter

Fra og med dette skoleåret er koret også åpent for jenter. De synger også i undertøy.

– Jeg valgte å åpne koret for jenter fordi jeg så at det ikke var noe lignende opplegg for nettopp det motsatte kjønn på skolen. Kvaliteten har gått veldig opp etter at vi ble et blandet kor, vi får en større variasjon av stemmer, sier Jordan.

– Jeg forsto ikke hvorfor det ikke skulle være lov at jentene også kunne være med hvis de hadde lyst til det, og som diktatoren i koret hadde jeg makten til å gjøre en liten rebellbevegelse mot de uskrevne reglene.

La oss igjen samles

Koret har et stort sangrepertoar, og har i år sunget både på Halloween, Luciadagen og Valentines.

– På Valentines sang vi «Care­less whisper» og «Can you feel the love tonight”, forteller Nikolai. I tillegg til at vi har en sang på latin som heter «Gaudeamus Igitur» som vi regelmessig synger. Sangnavnet kan oversettes til «La oss igjen samles», og har blitt sunget gjennom flere av generasjonene av pubertetskoret, legger Jordan til.

– For meg er det en tradisjon som er viktig å opprettholde, sier Ole. Jeg håper koret skal holde på i mange år framover, å fortsette med det som har vært i alle år synes jeg er kult. Da kan man se tilbake på koret om 30 år og tenke: Det har jeg vært med på. Kongsgård er ikke bare en skole, det er også mye historie.

Kritikk fra tidligere Kongsgård elev?

Vet dere om for eksempel tidlig­ere Kongsgård-elev Tore Renberg har vært med i koret ettersom tradisjonen går så langt bak i tid?

– Det tror jeg ikke han var med på. Vi fremførte for ham en gang i 2019, men fikk kun kritikk til­bake etter at vi var ferdige, sier Jordan. Han kommenterte på at det daværende koret var den verste versjonen av pubertetskoret han noen gang hadde hørt, noe vi ble litt forbauset av. Vi er jo ikke profesjonelle sangere, men jeg tror han misforsto litt av hva korets funksjon egentlig er, for det skal jo heller ikke være nydelig. Kunst er kunst uansett form.

Diktatoren Jordan Joakim Furuly dirigerer Pubertetskoret. Fra venstre Noam Max Hjelm-Hickithier, Nikolai Hult Simenstad og Ole Ravn Hagland, for anledningen oppstilt i gråvær på badeplassen i Godalen.

Sang er sang og kropp er kropp

Koret har ikke mål om verken å lyde eller se perfekt ut.

– I moderne tid har det blitt mye negativitet og seksualisering av kropp, og jeg tenker egentlig at Pubertetskoret viser at kropp bare kan være kropp. Den humoristiske vinklingen vår bidrar forhåpentligvis til at vi normaliserer vanlige kropper, sier Jordan.

– I tillegg så jeg dette som en veldig kul mulighet, forklarer ­Nikolai. At noen gutter og jenter faktisk orker å få medelevene ­sine til å smile synes jeg er kjekt, og jeg måtte bare ta muligheten til å være en del av det.

– Jeg synes man kan se på koret som en slags mestringsfølelse også, sier Noam til slutt. Man føler seg veldig god etter at man har gjort noe man kanskje før har opplevd som skummelt. Det er en gøy følelse, og det å kunne ha det kjekt uten å ta seg selv så alvorlig er veldig viktig.