Sigrid Bækholt [email protected]
Hentet fra Storhaug Bydelsavis nr 2 – 2017
– De var modige menn, drevet av ønsket om å gjøre noe mot den den tyske okkupasjonsmaktens voldsomme undertrykking, sa Jan Magne Arntsen på Storhaug historielags møte. Han fortalte om dramaet da åtte unge menn ble henrettet av tyskerne i 1944. Halvparten var fra Storhaug.
– De var nasjonale kommunister, frihetskjempere, patrioter, uredde og villige til å ofre alt for Norge, sa Arntsen.
Interessen for å høre historien var stor. Ekstra stoler måtte hentes. 120 personer satt tett sammen på Bergeland bydelssenter. Mange var etterkommere av de åtte som ble drept.
Jan Magne Arntsen har gravd dypt for å finne svar på alle spørsmålene. Gransking i Riksarkivet (landssvikarkivet), avisgjennomgang, litteratur i Nasjonalbiblioteket, Rogaland krigshistorisk museum og ikke minst gjennom samtaler med og utlånt materiale fra slektninger av de åtte. Arntsen har også gransket Meldungen aus Norwegen, en strøm av meldinger til Tyskland fra bl.a. Gestapo i Stavanger.
– Det var Gestapos største aksjon mot norske motstandsfolk under okkupasjonen i Stavanger. 10 liv gikk tapt, 9 fra Stavanger og 130 ble arrestert. Mange havnet i tyske konsentrasjonsleirer. Hele historien er svært mangelfullt behandlet i krigshistorien, sa Arntsen.
– Jeg ble kjent med historien om Tjemsland-gruppa i 1992, under arbeidet med en hovedfagsavhandling om kommunistene i Stavanger. I fjor høst begynte jeg på et bokprosjekt om samme tema. Da gikk jeg nærmere inn på hva som er skrevet om de åtte og fant at det var svært lite. Det virket som en «glemt historie». Jeg ville finne svar på spørsmålene:
Hvem var de åtte? Hva gjorde de?
Hvorfor fikk de dødsdom?
Hvorfor er historien om de åtte glemt?
Alle åtte ligger på Eiganes gravlund. Gravfølget fra St. Petri kirke 16. juli 1945 var det største i byens historie, skrev 1ste Mai. De ble dømt til døden 31.3.44 «pga. virksomhet for fiendtlig stat» og skutt i Trandumskogen. Arnt Andersen, Arthur Emanuelsen, Knut Haugneland, Georg Osnes og Henry Victor Larsen ble skutt 9. mai 1944, Magnus Nilsen, Georg Nordbø og Ferdinand Tjemsland ble skutt dagen etter, 10. mai. I tillegg ble Martin Johansen fra Egersund dømt sammen med de åtte. Peder Myge fra Hillevåg ble skutt i Gestapo-kjelleren under aksjonen. 10 liv gikk tapt.
Den kalde krigen i etterkrigsårene og folks voksende kommunistfrykt gjorde at byens befolkning ikke ofret så mange tanker på de åtte.
Stavanger Aftenblad ved Jan Petter Helgesen 7. mai 1994.
De ble skjendig myrdet, uten høve til å forsvare seg, Men de falt med uplettet ære. Derfor vil vi også ære dem, for deres offervilje i kampen for sitt land.
Res. kap. Valen Sendstad, i Stavanger Aftenblad 17. juli 1945.
Hva gjorde de?
– Tjemslandgruppa startet sin store offensiv like etter opprullingen av avisene, fra slutten av 1942. Alt illegalt avisarbeid var da lagt øde, fortalte Arntsen. – I dag virker det uhyre dristig, men disse mennene kunne ikke sitte stille og se at en hel befolkning led. Alt de skrev hadde et nasjonalt tilsnitt. Som kommunister var de internasjonalister, men nå var det nasjonale viktigst. Satt på spissen: De representerer kontinuitet i den lokale motstandskampen, men deres gjerning har blitt til en parentes.
- Fra årsskiftet 1942/43 heter det i Meldungen aus Norwegen:
Startet med studiesirkel hos Elias Gabielsen – ideologi, tariff- lønnsspørsmål. Møtene hadde de i Kyviksveien. - Spionasje, bl.a. av Sola flyplass, rapporter til Storbritannia og Norge.
- Trykking og distribusjon av den illegale avisa «Frihet»
Tyskerne mente at organisasjonen hadde:
- Gruppe Øst og Vest, inndeling i flere undergrupper, gjerne fire og fire.
- Sabotasjeavdeling, spionasjeavdeling, organisasjonsavdeling og økonomiavdeling.
- Skulle bygge opp smågrupper, starte i Stavanger, Sandnes og videre ut.
- Magnus Nilsen skulle knytte gruppene sammen. Hadde sentral rolle.
Rolf Berg skriver i sin hovedoppgave i historie (1967) at Tjemsland-gruppa hadde planer om å sprenge byens rotasjonspresser med dynamitt som var gravd ned i hagen til en i gruppa.
I følge meldinger fra tyskerne var det også planer om
- Sprenging av tyske anlegg og proviantanlegg
- De lyttet på radio, spredde informasjon
- Dristigheten var grenseløs.
– Vi vet lite om hva de gjennomgikk av tortur. Karl Emanuelsen fikk være med sin onkel Hjalmar til Gestapo-kjelleren for å for å gi Arthur rene klær. De fikk tilbake en blodig, opprevet skinnjakke. Arthurs mor Eline gråt med jakken i fanget.
Ingen fikk beskjed om henrettelsene før det ble meldt i avisene. Familiene leste om hva som hadde skjedd i kiosker og aviser. Det var et voldsomt sjokk, de håpet til det siste. Søster til Tjemsland besvimte da hun leste at broren var skutt, hun falt i gata og måtte på sykehus. Søster til Knut Haugneland, Karla, ble sengeliggende i flere uker.
Kort om de fire fra Storhaug:
Arnt Andersen
fra Pedersgata 109, 36 år, hermetikkarbeider, fotballspiller i Trygg, laget som kom til NM-finalen i 1931, svoger til Arthur Emanuelsen. Ble arrestert som den første i gruppa, mistenkt for spionasje.
En angiver hadde tipset Gestapo om at nyheter fra London ble fortalt på arbeidsbussen mellom Stavanger og Sandnes. Arnt ble koblet til dette.
Arthur Emanuelsen
fra Spilderhauggata 22, 34 år, steinarbeider og fisker. Fra den mest typiske NKP-gata i byen, med hele 17 medlemmer. Spilte på Trygg. Drev med boksing og fikk bronse i NM i bryting i 1933. Arrestert under dramatiske omstendigheter pga. illegalt arbeid.
Georg Osnes,
Langgata 6, stein- og jordarbeider, 30 år, medlem i Stavanger kommunale arbeiderforening. Arrestert pga. avisarbeid og organisert kommunistisk gruppearbeid. Ledet den første studiesirkelen startet opp av Elias Gabrielsen i det illegale Stavanger Kommunistiske parti ved årsskiftet 1942/43.
Ferdinand Tjemsland
fra Risbakken 24, 26 år, mange søsken, den yngste, men ledertype, bokholder, gruppeleder i partiet, Utmerket godt på handelsskolen. Veldig skolert, filosofisk, ble kristen i dødscella, men beholdt sin politiske tro (kristen kommunist). Arrestert pga. illegal avis og organisering av sabotasje. Gestapo hadde da lett etter ham noen dager.
