Historiske

Barndom i Lervik og Varmen

Sigrid Bækholt
[email protected]
Private bilder fra Lisa Thelin Knutsen

– Jeg ble født rett nedi gata her i 1946, fortalte Lisa Thelin Knutsen. – Hvordan vi hadde det? Om vi var fattige eller rike, jeg vet ikke! Det var en god oppvekst. Minusene har jeg glemt.

Solveig og Lisa Thelin på vei til biblioteket
Solveig og Lisa Thelin på vei til biblioteket. I bakgrunnen barndomshjemmet i Avaldsnesgata 94.

Lisa Thelin Knutsen fortalte om barndom i Lervik og Varmen. Vel 60 tilhørere satt blikk stille en time for å få med seg Lisas historier om lek i gata, fabrikker som nærmeste naboer og nærbutikker på hvert et hjørne.

I bydelens nye felleslokaler i Kvitsøygata 3 er det hver tirsdag ettermiddag beboertreff med rimelig suppe ved langbord.

– Vi var 6 unger i huset og jeg var den minste, dredungen! Vi var to familier i hver etasje som delte kjøkken. Vi hadde utedo. Vi fikk beskjed om å bruke et papir til nummer en og to papir til nummer to. Badet var på kjøkkenet. Helvask skjedde fra vaskevannsfat i stua. Senere fikk vi vannklosett i kjelleren, men helt til innpå 70-tallet var det et hus med utedo i Karlsminnegata.

ungene i gata Lervik fra lisa thelin knutsen
Lisa ble født i Avaldsnesgata 94 i 1946 og bodde der til 1975. Bildet viser nabolagsbarna i søndagsklær og Lisas hjemmesnekrete dukkevogn. Fra venstre ses Lisa som er minst, Odd Inge Aarnes, Else Thelin, ukjent – -, Åse og Trude Johannesen, tvillinger som bodde i samme hus.
Lisa og Else med båten som faren hadde laget
Lisa og Else med båten som faren hadde laget

Det var 12 hermetikkfabrikker rett rundt hjørnene og vi var innom de fleste. Butikkene var også mange. Jeg brukte mammas gamle sykkel for å handle brød og matvarer i Økonom nummer 5, og så til Johannesgata til melkeutsalget. Der hadde de søt/surmelk og fløte som de øste opp i spann, men jeg husker best at vi fikk melk på flasker. Aluminiumskorkene samlet vi i store kasser i skolegården til gjenbruk. Til inntekt for Røde Kors.

Familien Thelin utenfor huset i Avaldsnesgata 94.
Familien Thelin utenfor huset i Avaldsnesgata 94.

Og vi lekte! Vi ropte på hverandre fra gata. Aud, kommer du ut? Vi var sjelden inne med hverandre. Vi lekte i gatene, på fortauene, i parken og på bedrift­ene. De fleste fabrikker hadde en stor åpning – en port – som ble fotballmål. Jentene heiv veggball. Guttene kappsyklet rundt «nullen» (kvartalet). De donte, kasta femøringer, mens jentene fulgte med.

Vi dro alene til Badedammen som var nærmeste badeplass. Når det var kaldt om vinteren dro vi til Midjord hvor banen ble sprøyta med vann for å få is. Vi rant i bakken ned mot Lervigskaien. Guttene lagde lykter av hermetikkbokser med hull i og stearinlys inni. Hvor lenge de lyste skal jeg ikke si noe om. Vi var ikke tafatte!

Bading i Badedammen
Bading i Badedammen ca 1930-40. Fotograf Hans Henriksen/Stavanger Byarkiv.

Når vi ble større dro vi til Kjelvene. I Tou-bakken hadde guttene kaniner. Mange kaniner! Og nok av løvetann til fór.

Mange unger hadde egne kniver. Vi tegna store sirkler og kasta kniver for å «ta land». Vi brukte kniven som redskap og ikke som våpen.

Vi var aldri redde! Kom det mannfolk vi ikke likte så trakk vi oss unna. Fabrikkområdene var spennende. Sikkert også litt farlige. De fleste rundt oss var alminnelige greie arbeidsfolk. Vi var krye av foreldrene sine jobber. Far kjørte lastebil og mor var stort sett hjemme, eller i hermetikken.

Else Thelin mater hønsene.
Else Thelin mater hønsene.

Ved blikktrykkeriet fikk vi beskjed om å bruke den andre siden av gaten mens de slapp ut lynol.

Vi hadde lov til å bruke pappas verktøy i kjelleren, og skrustikka var god å ha da vi skulle knekke kokosnøtta.

Der hvor Lervigstunet park er nå sto det fire hus og en smed. I kvartalet som vi er i nå var det hermetikkfabrikker. Jeg hadde feriejobb her på Stavanger Packing to somre fra jeg var 14 år. Jeg tjente 3 kroner timen og var så kry. Vi luktet røykt sild og brisling!

Storhaug Bydelsavis nr 6 – 2019

Vis mer

Relaterte artikler

Sjekk også
Close
Back to top button