Sigrid Bækholt
[email protected]
Private bilder fra Lisa Thelin Knutsen
– Jeg ble født rett nedi gata her i 1946, fortalte Lisa Thelin Knutsen. – Hvordan vi hadde det? Om vi var fattige eller rike, jeg vet ikke! Det var en god oppvekst. Minusene har jeg glemt.
Lisa Thelin Knutsen fortalte om barndom i Lervik og Varmen. Vel 60 tilhørere satt blikk stille en time for å få med seg Lisas historier om lek i gata, fabrikker som nærmeste naboer og nærbutikker på hvert et hjørne.
I bydelens nye felleslokaler i Kvitsøygata 3 er det hver tirsdag ettermiddag beboertreff med rimelig suppe ved langbord.
– Vi var 6 unger i huset og jeg var den minste, dredungen! Vi var to familier i hver etasje som delte kjøkken. Vi hadde utedo. Vi fikk beskjed om å bruke et papir til nummer en og to papir til nummer to. Badet var på kjøkkenet. Helvask skjedde fra vaskevannsfat i stua. Senere fikk vi vannklosett i kjelleren, men helt til innpå 70-tallet var det et hus med utedo i Karlsminnegata.
Det var 12 hermetikkfabrikker rett rundt hjørnene og vi var innom de fleste. Butikkene var også mange. Jeg brukte mammas gamle sykkel for å handle brød og matvarer i Økonom nummer 5, og så til Johannesgata til melkeutsalget. Der hadde de søt/surmelk og fløte som de øste opp i spann, men jeg husker best at vi fikk melk på flasker. Aluminiumskorkene samlet vi i store kasser i skolegården til gjenbruk. Til inntekt for Røde Kors.
Og vi lekte! Vi ropte på hverandre fra gata. Aud, kommer du ut? Vi var sjelden inne med hverandre. Vi lekte i gatene, på fortauene, i parken og på bedriftene. De fleste fabrikker hadde en stor åpning – en port – som ble fotballmål. Jentene heiv veggball. Guttene kappsyklet rundt «nullen» (kvartalet). De donte, kasta femøringer, mens jentene fulgte med.
Vi dro alene til Badedammen som var nærmeste badeplass. Når det var kaldt om vinteren dro vi til Midjord hvor banen ble sprøyta med vann for å få is. Vi rant i bakken ned mot Lervigskaien. Guttene lagde lykter av hermetikkbokser med hull i og stearinlys inni. Hvor lenge de lyste skal jeg ikke si noe om. Vi var ikke tafatte!
Når vi ble større dro vi til Kjelvene. I Tou-bakken hadde guttene kaniner. Mange kaniner! Og nok av løvetann til fór.
Mange unger hadde egne kniver. Vi tegna store sirkler og kasta kniver for å «ta land». Vi brukte kniven som redskap og ikke som våpen.
Vi var aldri redde! Kom det mannfolk vi ikke likte så trakk vi oss unna. Fabrikkområdene var spennende. Sikkert også litt farlige. De fleste rundt oss var alminnelige greie arbeidsfolk. Vi var krye av foreldrene sine jobber. Far kjørte lastebil og mor var stort sett hjemme, eller i hermetikken.
Ved blikktrykkeriet fikk vi beskjed om å bruke den andre siden av gaten mens de slapp ut lynol.
Vi hadde lov til å bruke pappas verktøy i kjelleren, og skrustikka var god å ha da vi skulle knekke kokosnøtta.
Der hvor Lervigstunet park er nå sto det fire hus og en smed. I kvartalet som vi er i nå var det hermetikkfabrikker. Jeg hadde feriejobb her på Stavanger Packing to somre fra jeg var 14 år. Jeg tjente 3 kroner timen og var så kry. Vi luktet røykt sild og brisling!
Storhaug Bydelsavis nr 6 – 2019
