LokaltPedersgata og Nytorget

Fra bolig- til sentrumsgate i ekspressfart?

– Pedersgata fram til Normannsgata kunne delvis regnes som Stavanger sentrum. Resten av gata var primært boliggate med noen få butikker innimellom, forklarer lokalhistoriker Gunnar Roalkvam.

Sigrid Bækholt
[email protected]

Nå som trafikken i gata er mindre med enveiskjøring og sykkelsti burde barnefamiliene ta gata tilbake. Alle hus bør inneholde minst en familieleilighet, sier Lisa Thelin Knudsen som lager nettsiden Pedersgaten.org.

I ekspressfart endres deler av Pedersgata fra boliggate til sentrumsgate. Hva slags næring passer i et boligområde og hva bør unngås for bl.a. å hindre at barnefamilier flytter vekk fra området? Bolighus endrer karakter og innhold til aktiv førsteetasje med mindre boligenhet(er) i andre etasje.

Etter arbeidstid endret gatelivet karakter

– Pedersgata var full av butikker nær sentrum og hadde stor trafikk til og fra fabrikker i bydelen. Men det var på dagtid, forklarer Lisa Thelin Knudsen. – Etter arbeidstid endret gatelivet karakter. Butikkene stengte og ungene og ungdommene regjerte med liv og leik i gatene. Pedersgata 70 er vel den eneste som hadde cafedrift i årene 1922-1946. Jeg tror det først og fremst var middagsservering for folk som bodde på hybel, og slett ikke åpent til langt på natt.

Omstridte byggesaker

Det er ennå usikkerhet omkring hva som blir stoppet og hva som blir realisert av planene til Pedersgata Utvikling i den delen av Pedersgata som primært er boligområde mellom Normannsgata og Bratteberggata. Bydelsavisa skrev om dette i juni og august.

Naboene fra dette boligområdet sendte bekymringsmelding til Storhaug kommunedelsutvalg, Utvalg for by- og samfunnsutvikling og byantikvaren tidligere i år.

Bruksendring ble ikke godkjent

Nabo Sigmund Trageton sendte i juni klage på kommunens rammetillatelse på bruksendring av 1. etasje fra bolig til næring samt tilbygg med takterrasse i Bratteberggata 16.

Klagen ble behandlet av Utvalg for by og samfunnsutvikling 16. september. Med knapt flertall vedtok utvalget at bruksendringen fra bolig til næring ikke godkjennes.

– Ønsker vi å dra handels og matgaten ut mot øst?

– Dette er en ganske prinsipiell sak for hvordan vi vil videreut­vikle den østre delen av Peders­gata, sa Thomas Bendiksen (MDG) i møtet. – Ønsker vi å dra handels og matgaten ut mot øst? Det er ingen tvil om at når vi rusler fra St Petri kirka så er førsteetasjene hoved­sakelig næringslokaler. Når vi kommer til Normannsgata og spesielt Bratteberggata er det et ganske naturlig skille med hovedsakelig boliger i førsteetasjene, fortsatte Bendiksen.

Grense for kafeer og takeawaysteder?

– Det finnes vel en grense for hvor mange kafeer og takeawaysteder denne gaten kan romme? Spørsmålet nå er i bunn og grunn om grensen er nådd. Spesielt i dette området som bærer preg av bolig. Bestemmelsene peker i begge retninger. Vi har landet på at vi ønsker å bevare denne delen av Pedersgata med områdets karakter som hovedsakelig er basert på boligområde, for å verne de som allerede bor her og styrke den kvaliteten som er i denne delen av Pedersgata samt beholde det uttrykket huset har i dag som bolig.

Derfor fremmer Ap, MDG, Rødt og V forslaget om at bruksendring fra bolig til næring (for Bratteberggata 16) ikke godkjennes, sa Bendiksen til slutt. Bendiksens forslag ble vedtatt med en stemmes overvekt. H, FNB og FrP støttet ikke Tragetons klage på bruksendring.

Pedersgata Utvikling AS påklager dette vedtaket, og ber om at deres klage blir behandlet politisk.

Vis mer

Relaterte artikler

Back to top button