Historiske

A.s. Stavanger Bliktrykkeri og Maskinværksted

I 1905 var Albert L. Barstad fra Bagerbryggen med å grunnlegge Aktieselskabet Stavanger Bliktrykkeri og Maskinværksted – populært kalt Blikken – i Ryfylkegaten 13, og fra 1932 til 1944 stod han i spissen for Stavangers samlede blikkemballasjeindustri.

– Bildet er malt av min morfar Bernhard Holgersen (1872-1950). Han brukte også kunstnernavnet B Zakris. Morfar malte mye og hadde malervarebutikk i Kongsgata 24 hvor han også bodde i alle år sammen med familien, forteller Ellen Hagen.

Sigrid Bækholt
[email protected]

Fra Storhaug Bydelsavis nr 6 – 2019

Barstads oldebarn, Inger K. Barstad, har på ti år laget tre bøker basert på det gamle arkivet til sin far, Albert Barstad d.y. Han ble født i Niels Abels gate 10 i 1927 hvor også Inger vokste opp. Storhaug bydelsavis vil presentere utdrag fra bøkene. I forrige nummer sto den første artikkelen: ­Livet på Bagerbryggen fra boken ”Ærbødigst, Alb. L. Barstad”.

Årene omkring 1905 var preget av optimisme og teknologiske nyvinninger nasjonalt og lokalt. Verken før eller senere har Stavanger hatt et så levende innovasjonsmiljø. De viktigste tekniske nyvinninger fant sted i hermetikkindustrien. Byen tar for alvor skrittet fra håndverksbasert industri til en moderne industriby. Stavanger Blikktrykkeris store fabrikkanlegg i Ryfylkegaten og Haugesundsgaten sto ferdig i 19051).

– Det var rett «timing» av oldefar, forklarer Inger K Barstad. – Han var en dyktig forretningsmann. I 1904 solgte han en eiendom med sjøhus og en del grunn i Lervig, og året etter etablerte han fabrikken i Ryfylkegaten 13 sammen med Halfdan Abel Lunde fra Hamar (bopel Sandeid­gaden 34) og Robert Paul Richard Scholz fra Tyskland (bopel Hesbøgaden7).

Samme år hadde han også tatt patent på en ny eggekartong: Alb. L. Barstad har tat patent paa en ny Slags Ægpakning, som bestaar av tynde Papplater med pressede ovale Fordypninger, hvori Æggene lægges. Hver Plate har Rum for 30 Æg og i hver Kasse lægges 25 Plater. 2)

Abel Lunde og P. Scholz var begge fagmenn som blant annet hadde med seg en patent for nøkkelåpning av sardinboks og medoppfinnere av den første åpningsanordning for helpresset sardinboks med iloddet hempe og svekk. Før 1915 sto Scholz for 7 og Lunde for 3 patenter. Barstad var forretningsmannen som fikk den forretningsmessige ledelsen av bedriften. 3)

Fra begyndelsen af syselsattes der 40-50 personer, og der var kun en trykke-maskine; nu beskjæftiges der ca. 110, i sæsongen optil 160 personer, og der er anskaffet ialt 6 trykke-maskiner. Til bedriften hører bl. a. eget lithografisk atelier med 4 lithografer… Ved anlæggets maskinverksted lages ogsaa stanser, verktøi og mindre maskiner, som har fudet afsætning saavel inden- som udenlands; der lages saaledes ogsaa, hva Bliktrykkeriet selv behøver af verktøi. 4)

På Blikken ble det produsert sardinbokser, hermetikkbokser og kakebokser, etiketter til emballasje og alle slags maskiner og stanseverktøy. Forretningsdriften viste seg raskt å være en suksess med en rivende utvikling. Utvidelsesbehovet var så stort at Stavanger kommune i 1906 utarbeidet en ny reguleringsplan for området mellom Haugesundsgata og Ryfylkegata. Antallet arbeidere økte fra 30 i 1905 til 300 i 1911. 5)

Blikktrykkeriet overtok Vestlandske Blikktrykkeri og Stavanger Blikkemballasjefabrikk, konsentrerte virksomheten i sine egne lokaler og avhendet så de ledige bygninger til Gummivarefabrikken og Brislingsentralen. De mange nye tiltak har gjort at Blikktrykkeriet alltid har kunnet holde sin virksomhet oppe, og det har derfor vært en betydningsfull faktor i byens arbeidsliv. Forholdet mellem bedriftens leder og arbeiderne har også vært meget godt. 6)

Fra en beskjeden begynnelse i en 1. etasjes murbygning på 300 kvm. råder man nu over et kvartal på 5000 kvm. hvorav alt er bebygget. Hr. Barstad kan på 70-årsdagen se tilbake på et rikt og initiativrikt arbeidsliv, som har skapt sysselsettelse for ­mange hender. 7)

Fam. Barstad i Lyder Sagensgate 26 i 1913. Fotograf Hakon Johannessen.

I februar 1944 trakk de to grunnleggerne, Alb. L. Barstad og Halfdan Abel-Lunde, seg tilbake etter å ha ledet Blikktrykkeriet i 39 år. Alb. Barstads nest eldste sønn, Sigurd Barstad, overtok som adm. direktør og styreformann. Bedriften hadde nå 250 ansatte og var en av Stavangers største. Etter krigen fulgte år med utvidelse både i bygg og ved innkjøp av nye maskiner. 8)

Direktør Albert L. Barstad døde av hjertesvikt 29. januar 1952, og ble bisatt i Krematoriet i Stavanger under stor deltakelse. Barstads hustru (Theodora) døde i 1927. Han etterlater seg to sønner (Sigurd og Albert jr.) som fortsetter hans livsverk i bedriften, og to døtre (Borghild og Ragna). Direktør Albert L. Barstad var en sosialt innstilt arbeidsherre, en fin og rettlinjet mann som var vel vyrd i alle kretser, ikke minst blant firmaets mange arbeidere.9)

  1. Et blikk på Stavanger 1905 av Jan Gjerde. Fra artikkel i Stavangeren 1-2005
  2. Ny Ægpakning. Artikkel i Nordenfjeldsk Tidende 4. desember 1904
  3. Utdrag fra «Kappløpet om falsemaskinen» av Jørg Hviding 1994
  4. Artikkel i Stavanger Aftenblad den 16. februar 1907
  5. Hjemmeside til Stavanger Investering as
  6. Notis i Stavanger Aftenblad den 3. september 1936
  7. Notis i avisen Stavangeren den 3. september 1936
  8. Utdrag av artikkel i Stavanger Aftenblad den 14. juni 1980
  9. Nekrolog fra arkivet til Albert Barstad d.y.

Albert L. Barstad (1866-1952)

Takksigelser!

Et smukt træk. Ved Stavanger bliktrykkeri & maskinverksted fik alle gifte arbeidere fuld ugesbetaling nu i julen. Ligeledes sluttedes arbeidet kl. 12 middag julaften og kl. 2 nytaars-aften. Med ønske om et godt samarbeide til fabrikens trivsel og fremgang vil vi ønske d´hrr. fabrikeierne et godt nytaar. Arbeiderne. Utdrag av notis i avisen 1ste Mai 2. januar 1909

Samtlige arbeidere ved Stavanger bliktrykkeri og maskinverksteds mek. verksted frembærer herved sin tak til principalerne, d.hrr. Barstad og Lunde, for den uges ferie med fuld løn, som ogsaa iaar er bleven os indrømmet. Notis i Stavanger Aftenblad 26. juli 1913
Tak! Eierne av Stavanger Bliktrykkeri & Maskinverksted, Barstad og Lunde, har atter vist at de har tilovers for sine arbeidere. For 3 maaneder siden gave de os et dyrtidstillæg, som er storartet for dem som har mange barn at forsørge i denne tid, da alle ting er saa dyrt. Nu igjen, da fabriken feiret sit 10-aars jubilæum torsdag 15/7, gir de alle sine arbeidere en pengegave av en fuld ukes betaling, som maa siges at være storartet. Vi samtlige arbeidere vil derfor ønske held og lykke vil følge disse herrer i fremtiden. Samtlige arbeidere ved Stavanger Bliktrykkeri & Maskinverksted. Notis i Stavanger Aftenblad 19. juli 1915

Store gaver. Fabrikeier Alb. L. Barstad og frue har i anledning av sit sølvbryllup imorgen skjænket 25,000 kroner til fattige og trængende, at fordele likt paa «Stavangerens» og «Aftenbladets» indsamlingslister. Paa de mange vegne, som vil faa sine kaar mildnet ved denne storstilede gave, tillater vi os at frambære vor bedste tak. Utdrag av artikkel i Stavanger Aftenblad 20. desember 1920

Medalje-utdeling på Blikktrykkeriet. Seks arbeidere og en formann ved Stavanger Blikktrykkeri og Maskinverksted A.s. ble lørdag tildelt Det Kongelige Selskap for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste…Bernhard Dørheim, Elida Lende, Lyder Sande, Markus Gundersen, Marinius Newermann, Erling Aske og Gustav Rugland… Klubbformannen takket for innbydelsen og streket under hvilken betydning slike tilstelninger har for det gode samarbeidet i en bedrift. I en anslående tale for de dekorerte kom direktør Alb. L. Barstad inn på betydningen av å kunne se alderdommen trygt i møte i og med at en har rett til pensjon. Den hvile en fikk etter en lang arbeidsdag er alle vel unt. 61 av bedriftens arbeidere og funksjonærer har nå fått fortjenstmedaljen. Fra notis i Stavanger Aftenblad 15. februar 1950.

Slik lå fabrikken

Stavanger Bliktrykkeri A/S, Ryfylkegata 13 i Østre Bydel. Widerøes flyfotosamling/Stavanger Byarkiv 07.07.1952. Mot N.V.

Gateløpene fra venstre mot høyre: Haugesundsgata og Ryfylke­gaten. Det som opprinnelig var Tougaten (midt i bildet) og Haukeligaten (lenger nord) ble omregulert til å bli en del av fabrikkområdet. Rett før Kjelvene ligger Suldalsgaten (senere Hesbygata, nå Hermetikkgata).

Fabrikken fylte etter hvert nesten hele området mellom Avalds­nesgata, Ryfylkegata, Suldals­gata og Haugesundsgata.

Hovedporten til Stavanger Bliktrykkeri og Maskinværksted A/S lå med åpning mot Ryfylke­gata, og var plassert i midten av fabrikkområdet. Porten eksisterer fremdeles, og den er nå inngangsportalen til Fermenten og Stavanger Ysteri.

Albert Barstad d.y. (92 år), som jobbet på kontoret til Stavanger Blikktrykkeri tidlig på 1950-tallet, forklarer hva som var i de forskjellige byggene: I det første hvite huset til høyre for hovedporten var det i 1. etasje en kontroll av personer som kom inn og ut, og i 2. etasje bodde vaktmesteren (Hugo Jess). I mursteins­huset med eføy ved siden av var det en garasje. I det neste lille ­huset var det en smie og deretter et lite bygg med toaletter. Så følger tre lange bygg med «overlys» på skrå som var fabrikklokaler. De tre siste lange byggene som ligger ut mot Haugesundsgaten var lager. Området som lå brakk ble brukt som vaskeplass til laste­biler.

Fra hovedporten og sørover:

I de to første hvite byggene til venstre for hovedporten var det et mekanisk verksted. Litografene holdt til i 2. etasje, men det var ingen bebyggelse mellom verksted og teknisk avdeling. Der var det en undergang hvor direktøren pleide å parkere. Det var to utvendige trapper; en liten trapp inntil verkstedet, og en større steintrapp inn til teknisk avdeling og administrasjonen.

I de to hvite byggene som ligger litt innover i området fra Ryfylkegaten (nå lokalene til Stavanger Ysteri) var det tekniske kontorer i 1. etasje og administrasjonskontorer i 2. etasje. I bygningen med en kraftig pipe var det et fyrhus. I de to bygningene med takvinduer bak dette fyr­huset lå trykkeriet. I de lave bygg­ene inni det lille «atriet» var det et lakkeringsverksted.

I de tre lange byggene med «overlys» på skrå ved siden av var det produksjonslokaler. Deretter ligger det et bygg med to piper hvor kanskje materialforvalteren hadde sitt kontor? I den høyeste og kraftigste pipen hadde Blikktrykkeriet en egen utkikkspost under den andre ­verdenskrig. I det neste bygget med lyst tak som ligger ut mot Haugesunds­gaten ble det laget kasser til transport. I det siste bygget med mørkt tak som ligger ut mot Hauge­sundsgaten var det et trelastlager samt et lite verksted hvor de reparerte kasser. Mellom dette trelastlageret og de tre andre lagrene lå det en liten port ut mot Haugesundsgaten som kun noen få hadde nøkler til. I 1938 dekket Blikktrykkeriet et areal på ­11 600 m2 (ca 11 mål), hvorav 7 600 m2 var bebygget.

Dette ble produsert på fabrikken

Oljekanner
Meierispann
Lekebøtter
Brødformer
Sparepostkasse
Kakebokser
Vis mer

Relaterte artikler

Sjekk også
Close
Back to top button