Sigrid Bækholdt
[email protected]

Riving av den tidligere politistasjonen med påfølgende nybygging kan føre til at velfungerende kulturinstitusjoner flyttes. Etter 30 på samme sted ble Bruktmarkedet presset ut til fordel for en midlertidig pallepark. Fjernes aktørene fra Nytorget så fjerner man samtidig stedets identitet.

Oppblomstring med folkelig kulturliv

Rundt århundreskiftet kom en oppblomstringsperiode for det folkelige kulturliv på Nytorget. Årlige Storhaugdager fortrengte bilene og tok hele Nytorget i bruk en festdag i året fra 1998. Bruktmarkedet etablerte seg på Nytorget hver lørdag i sommerhalvåret. Martinique tok initiativ til Musikkens Dag. Bilene måtte vike en dag i året også på nedre torg. Alle arrangementene hadde gratis inngang og samlet tusenvis av deltakere.

Politiet, som flyttet inn i nybygg på Nytorget i 1962, flyttet til nye lokaler på Lagårdsveien i 1996. Kommunen kjøpte plass til ungdommen i det sentralt plasserte bygget. Stavangers viktigste ungdomskulturhus, Metropolis, har 20 års fartstid i bygget på Nytorget.

Nuart har på alle måter preget Nytorget siden festivalen startet i 2001. Grasrota utforsket hvordan kunst, kultur og en engasjert befolkning kan skape et bedre bymiljø og da primært utendørs på Nytorget. Erfaringer fra 2003-2013 er samlet i boken Kunst by befolkning, utgitt av Rogaland Kunstsenter.

Internasjonal Kulturkafé kom tilbake til Nytorget i 2011. Studio17, visningssted for samtidskunst, etablerte seg i jugendbygget i 2013.

Nyparken

Området mellom Nytorget og Brødregata lå brakk og var preget av søppel, kriminell aktivitet, tagging, parkering m.m. I 2017 ble Nyparken laget i ekspressfart.

Andre aktører

Asfalts salgskontor holdt til i et av de gamle trehusene som kommunen eier. Der var det også en periode Møteplass. I St. Petri kirke er det matfellesskap for mennesker i rus- og gatemiljøet. Bak til Livet etablerte seg på Nytorget sommeren 2020, ett nytt etterlengtet matutsalg med bakervarer og husmannskost, men også ettervern og arbeidstrening. Alle som har tilhold rundt Nytorget påvirker aktivitet og identitet i en eller annen form.

Kulturtorg

Både storhaugbeboere og bybrukere kjenner eierskap til Nytorget. Mange har vært med på å påvirke hvordan torget brukes. Gradvis, steg for steg, har ildsjeler sloss for at Nytorget skulle bli grønnere og bilfritt – et kulturtorg med plass for folkeliv, marked, musikk og kunst hele året.

Ungdommene, innvandrerne, kunstnerne og bruktmarkedet har på alle måter preget aktivitetene på Nytorget og er blant de viktigste ingrediensene i det som nå er Nytorgets identitet. De kan med rette si: -Vi er Nytorgets identitet.

Ved å bla gjennom 20 årganger av Storhaug bydelsavis forteller tekst og bilder hvilken formidabel innsats de viktigste aktørene har bidratt med.

Hva gir Nytorget identitet?

På mange måter er Nytorget en sjelden vare i Stavanger; Det er folkeliv her. Med sin variasjon i tilbud og funksjoner evner Nytorget på «ustavangersk» vis å holde liv i et urbant folkeliv. Identitet og liv defineres av funksjonene som grenser til torget. Studien av Nytorget er utført av Alexandria Algard Architects på oppdrag fra Rogaland Kunstsenter.

Internasjonal kulturkafé

Det er i år 10 år siden Internasjonal kulturkafé flyttet til kantina til Ungdom og fritid i det tidligere politikammeret. Men tradisjonene med lørdagskafé i området er lenger.

Feiring av Internasjonal kulturkafé 35 år

 Lørdag 25. august 2018 var det storstilt feiring i Nyparken. Nær 1500 var til stede. Folk med røtter i alle verdensdeler feiret og festet sammen i en smeltedigel av rytmer, fargerike klær og kostymer, dufter og smaker av mat fra hele verden, taler og underholdning fra scene og spennende aktiviteter for barn og voksne. Noen av dem som var til stede på festen var også med da de første lørdagskafeene startet opp noen få meter unna i Brødregata 20 i 1983.

Det startet i Brødregata

Midt på syttitallet var Stavanger en av fem kommuner i Norge som opprettet et tverrsektorielt innvandrerutvalg. Et av landets første innvandrerkontor ble etablert i Brødregata 20 på slutten av syttitallet. Fem innvandrerorganisasjoner og to personer i kommunale stillinger flyttet først inn. Sånn startet det.

Stavangers flerkulturelle 17. mai-feiring startet også i Brødregata. Første arrangement var i 1983. Feiringen utviklet seg til å bli regionens største flerkulturelle markering og ble fra 2009 offisielt arrangement i samarbeid med byens 17. mai-komite. Arrangementet flyttet senere til Bjergsted og Konserthuset.

Fra 1983 ble det arrangert populære lørdagskafeer med mat fra Sri Lanka, Pakistan, Tyrkia eller et av de andre landene som presenterte nye, spennende krydderdufter og eksotiske retter. Det kom i gjennomsnitt rundt hundre mennesker på besøk hver lørdag.

Kontoret utvikler seg til et innvandrersenter med åpent hus, matlagingskurs, ungdomsklubb og debatt- og filmkvelder.

Brødregata 20 ble for liten. Internasjonalt Kultursenter ble etablert i Sandvigå 27 i Bjergsted og ble senere et Internasjonalt Hus i Sandvikveien 13 i Hillevåg. Da institusjonen senere ble avviklet ble en del av aktivitetene organisert som et internasjonalt kulturnettverk på Sølvberget.

I 2011 kom den internasjonale lørdagskafeen tilbake til Brødregata, få meter fra opprinnelsesstedet, denne gang i kantina til Ungdom og fritid i det gamle politikammeret og nå med adresse Brødregata 16.

Internasjonale kulturforeninger og organisasjoner fra Stavanger og regionen har i 35 år vært vertskap for den populære lørdagskaféen. Kaféen har utviklet seg til å bli en populær møteplass for unge og gamle, naboer og tilreisende, venner og nye gjester, som møtes til et deilig måltid og kulturelle innslag fra forskjellige land.

Internasjonal kulturkafé 35 år arrangeres av Internasjonalt kulturnettverk ved Sølvberget, Stavanger kulturhus, i samarbeid med internasjonale organisasjoner.

Les mer om historien, feiringen og arrangørene side 1, 2 og 3 i Storhaug bydelsavis nr 4-2018.