– La Svankevigå bli stjerne i prosjektet!

Sigrid Bækholt
[email protected]

Anders er på alle måter godt kjent i området. Som bader, beboer i gammelt trehus i Vindmøllebakken, arkitekt med arbeidsplass i Badehusgata og med nærings­interesser i Nedre Banegate. I 2016 jobbet han med å få aktivitet inn i Dokkgata 4 i regi av Urban Sjøfront. Han har levert et 14 siders innspill med kommentarer og illustrasjoner til planinitiativet for Badehusgata 25 og Dokkgata 4.

Vi oppsummerer:

Gammel og ny badekultur

– Svankevigå har et potensiale til å bli vår egen lille variant av Venezia eller Nyhavn, sier Anders. – Se for deg en liten havnepromenade langs sjøen med et par serveringsplasser og en liten badetrapp. Det vil dekke de fleste behov vi har for å kose oss i sola ved sjøen. Man trenger ikke pynte mye på det som allerede fungerer.

I innspillet beskrives hvordan det meste av hermetikkhistorien på tomta er jevnet med jorda, samtidig som det dyrkes ny kultur med røtter i badehistorien til Badedammen og Svankevigå. I gamle dager var det badeanstalt innerst i Svankevigå og mange lærte å svømme i Badedammen av Halvor “Hasiv” Sivertsen på 50- og 60-tallet. Her står de gamle badehusene og badeplattformene som minner og er i god bruk fra gradestokken bikker 16 grader på våren til langt ut på sensommeren.

De siste årene har det også spiret frem en moderne, men gammel badetradisjon, med lauging i badstu og helårsbading. Både den flytende badstuen Damp og badstuen Røykt har funnet sin plass i Svankevigå. Kulturen virker så populær at den er kommet for å bli. I Romjulen 2020 var badstuene fortsatt fullbooket.
Flere eldre innbyggere omtaler Svankevigå som den viktigste delen av området med gode solforhold på nordsiden av vågen. Både gamle og unge oppholder seg her i sola hele året. Det skjer der føtt­ene våre er: På bakkeplan.

Transformer Dokkgata 4

Dokkgata 4, også kalt Såbå og Dokken, har blitt “prøvetransformert” i flere år til midlertidig bruk for blant annet Byttebua, Fra Hage til Mage, Seilskuta Frøya og Papperiet. I dag huser bygget båtverkstedet Boats n´ Stuff, Sykkelservice AS og Storhaug snekkerforening. Den unike kulturen som er dyrket fram bør hensyntas videre i prosjekteringen.

Bygget har bl.a. vært havnelager for Tou Bryggeri, jernvareforretning og såpefabrikk. Anders beskriver at bygget har en fantastisk etterkrigs funkisarkitektur, en utdøende arkitektur, mye fordi den faller mellom to stoler når det kommer til vern. Bygget gir et nærvær av stedets ånd. Det er faktisk ikke så avskrekkende økonomisk å transformere et bygg om man har de rette om­givelser og etterspørsel, mener han. Gode eksempler på noe tilsvarende er Papirøen i København og Vippa i Oslo.

– Jeg har en sterk tro på at dette bygget kan ha en samlende effekt på beboere, naboer, besøkende og forbipasserende – og at man her har en gullkantet sjanse til å faktisk ikke bare bote for, men også å tjene på at utviklingen har vært såpass mislykket på bakkeplan de tidligere 20 år. Menneskene trenger denne plassen, hevder Anders Svendsen Almesveen.

Lervig bryggeri har allerede vært inne på tanken med storslåtte planer for Bekhuskaien like i nærheten. Bryggeribar, bevertning og urban drift. Leietakerne finnes. Publikum finnes.

Paradoksene med parkering og Den blå promenade

Almesveen beskriver det som et paradoks at dersom den blå promenade er laget for fotgjengeres glede – er det vel og bra at sjøen er der som naturens bidrag – men fra byplanleggingens side har promenaden lite å by på i Badedammen og Verven – sist i Lervig brygge, hvor man får legge veldig høye volumer på vannkanten, med grunnlag i at “det ikke forringer solforholdene for annen bebyggelse”.

Resultatet er skyggelagte, golde og gjengrodde stier med betongvegger som eneste grense mellom fotgjengeren og bilparkering eller sykkelboder. Kanskje en og to kjipe leiligheter med gardinene trukket for. Her har det gått aldeles for langt på 2000-tallet – og det pågår ennå.

Det tilfører lite, og de opphøyde “leke” og grøntarealene fungerer ikke som offentlige rom. De oppleves som private, og har for lite sol i.f.t det som burde vært min. krav i byen.
– Av dette drar jeg ut et ønske til de involverte politikerne og administrasjonen i reguleringen av tomtene rundt Svankevigå og Mølleneset, om å gå noen ekstra runder med arkitekt, brukere, naboer og utbygger i håpet om å endre dette dårlige mønsteret som har etablert i Badedammens typologi, oppfordrer Anders.

– Nybyggene som føres opp, tilfredsstiller kanskje dagens krav, men bygges ikke for å faktisk ta den reelle bygningsmessige konsekvensen av et økt havnivå i fremtiden. Det må finnes en kreativ og mer fleksibel måte å tilnærme seg arealene på bakkeplan enn å planlegge for bilakvarier i 2090, mener Anders. -Vi arkitekter og ingeniører finner løsninger dersom det er en vilje hos utbygger.