Lokalt

Bevare og videreutvikle Stavangers historiske identitet som sjøfartsby, industriby og trehusby

Mål for sentrumsplanen 2019-2034

Sigrid Bækholt
[email protected]

Vedtatt av kommunestyret i mars 2019. Til sentrum regnes bl.a. Badedammen, Spilderhaug og Lervig.

35 beboere fra Vindmøllebakken bofellesskap har levert en kritisk høringsuttalelse til planinitiativet for Badehusgata 25 og Dokkgata 4. De håper planen aldri blir realisert i sin nåværende form.
Avisa gjengir et utdrag fra uttalelsen – en seks siders sammenhengende argumentasjon for bevaring av områdets historiske identitet.

Den gamle Svankevigå var en god havn for mindre båter. Vika var smal, og har et utløp mot nordøst; Herfra er det sjelden fare­truende vinder eller stor sjø. Det er ikke utenkelig at vika har vært anløpshavn for fiskefartøyer lenge før bydelen ble dokumentert med kart rundt 1850, og at det stod sjøhus her på 1700-tallet også.

Fra 1850-tallet ble området en ny og viktig bydel i Stavanger, med maritime næringer i form av fiskeri, hermetikk og skipsbygg­ing mm – og like viktig – boliger for arbeidere som jobbet i denne industrien. Forbrukersamvirkene ble etablert på begynnelsen av 1900-tallet. Disse var eid av medlemmene og sørget for rimelige forbruksvarer.

Det gamle bylandskapet er entydig og forholdsvis lavmælt. Det består av trehusbebyggelse i en stort sett forenklet sveitserstil med bygninger opptil til 2,5 etasjer. Industribygningene og samvirkebygningene er i murverk med et preg av historisme og jugend med høyder rundt 2 til 4 etasjer.

«Urban sjøfront»

Mye av den gamle bebyggelsen rundt Badedammen, Svankevigå og Strømsteinen, som besto av sjøhus, mindre trehus og mindre industribygg, ble revet i løpet av 1970-tallet og framover. Mange av rivningsområdene ble omgjort til parkeringsplasser, før det på 2000-tallet kom nye og fremmede boligblokker. En slags «urban sjøfront». Den nye blokkbebyggelsen er monumental og har ingen sammenheng med eldre byggeskikk eller bymiljø.

Den gamle bebyggelsen hadde nær kontakt med sjøen. Den nye står som en mur foran de gamle kvartalene.

I sentrumsplanen blir utbygg­ing i Stavanger øst – nær sjøen – omtalt som «urban sjøfront». Kommunedelplanen definerer verken urbanitet eller sjøfront. Når vi ser hva «urbane sjøfronter» har gjort med nærområder i form av brudd med byggeskikk, hensynet til gode bomiljøer, siktlinjer og ly, et mangfoldig, inkluderende lokalsamfunn og gode levekår er det grunn til tvil. «Urbane sjøfronter» blir ofte arkitektoniske monokulturer, og monokulturer er generelt lite ønskelige, verken i naturmiljøet eller i bymiljøet.

Innvendinger mot planinitiativet:

– Det bryter markant med den historiske lave kvartalstrukturen som gir området sitt særpreg. Fem punktblokker på mellom 5 og 8 etasjer med et grunnplan på 18 x18 meter har ingen hjem­hørighet her. De kommuniserer verken med den gamle bebyggelsen eller med de nye blokkene.

– Punktblokkene ligner drabantbyer fra 1960- og 70-tallet. Grøntområdene mellom blokkene ble sjelden brukt. Barn liker å finne ly og skjulte gjemmesteder. De åpne privatiserte «sandlekeplassene» over garasjene og mellom blokkene virker ikke spesielt barnevennlige. Å privatisere deler av grøntområder/lekeområder mellom blokkene kan skape konflikter mellom nabolag og beboerne i blokkbebyggelsen. Barn er ikke opptatt av eiendomsgrenser.

– Store deler av det «offent­lige området» mot Svankevigå vil ligge i skyggene av blokkene fra formiddag til kvelden. I tillegg kan høye og tett plasserte punktblokker skape akselererende vindforhold. Dette gjør ikke det «offentlige området» rundt Svankevigå særlig oppholdsvennlig.

– I planinitiativet er det angitt en gangvei fra Støperigata ved Bellies – forbi Svankevigå og gjennom punktblokkbebyggelsen – til Badedammen. Vi er litt i tvil om denne gangveien får noen sentral funksjon som gangvei.

– Det er svært uheldig dersom parkeringsanleggene blir lagt over bakkeplan. På gatenivå vil dette framstå som en sammenhengende monumental vegg av parkeringsanlegg og blokker som lukker Dokkgata og Badehusgata inne.

– Parkeringsanlegg på bakkeplan er heller ikke i henhold til sentrumsplanens krav om en aktiv fasade på gateplan.

– Svankevigå er utsatt for stormflo og økende havnivåstigning, både nå og i fremtiden (jfr.https://www.kartverket.no/til-sjos/se-havniva). Det fremstår som svært risikabelt å legge opp til boliger i et område som er så utsatt for økende klimaendringer.
– Det er synd planinitiativet ikke opprettholder tanken om en forlengelse av Svankevigå mot Badedammen, men åpner for utfylling av vikas indre del. Her er det rester etter en eldre kaifront lagt i stein under et nyere betongdekke.

– Det er allerede etablert et lite, men variert miljø bestående av småskala næringsvirksomhet og ikke-kommersielle virksomheter. Årsaken til at disse virksomhet­ene er i området skyldes delvis lave husleier. Ifølge eksisterende reguleringsplan og føringer i sentrumsplanen skal det være arealer til detaljhandel i etasjene på bakke­nivå samt en aktiv fasade. Forutsetningen må være overkommelige utleiepriser.
– Illustrasjoner antyder at den indre delen av Svankevigå kan benyttes som «småbåt»-havn. Denne er ikke forenlig med badeplasser, og utgjør en stor sikkerhetsrisiko dersom disse formål­ene kombineres.

– Svankevigå bør være et blått «grøntområde», et maritimt parkanlegg som inviterer befolkningen til ulike aktiviteter i kontakt med sjøen. Dette forutsetter en riktig størrelse og utforming som gir ly, gode solforhold, beplantning, skjerming og brudd med firkanta forutsigelig symmetri. Sjøen var grunnlaget for Stavangers oppkomst og byutvikling. Dette bør gjenspeiles i planen, og uteområdene bør ikke privatiseres.

– Ifølge flere levekårsunder­søkelser for Stavanger kommune, den siste fra 2019, har områdene Badedammen og Leirvig større utfordringer enn andre bydeler i kommunen. Det er en sammenheng mellom trangboddhet og lav inntekt. I utgangspunktet var intensjonen bak boligsamvirkene å oppheve denne sammenhengen.

– Slik den skisserte utbyggingen framstår er det sannsynlig at den vil forsterke problemene. For at barnefamilier skal etablere seg er både pris og typologi viktig. Vi etterlyser at det også legges inn rekkehus, eller en tett lav bebyggelse, som kan gi et rimeligere boligtilbud og som også spiller sammen med den eldre bebyggelsen på Ramslandsbjerget.

Det er en tendens til at slike utbyggingsprosjekter setter økonomiske hensyn foran hensynet til gode bomiljøer. Utbygger bør reflektere over planinitiativet; Vil det bli et meningsfullt og verdifullt innslag i lokalmiljøet, som tar hensyn til levekårsunder­søkelser, lokal byggeskikk, det historiske bylandskapet, sjøen og hvordan framtidige bærekraftige bomiljøer skal bygges?

Vis mer

Relaterte artikler

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

Back to top button