Hanne Navndal Vatnaland har siden 2018 vært prosjektleder for områdesatsingen på Storhaug. 1. november skal hun begynne i ny jobb som leder for kommunens politiske sekretariat.
– Det har vært en fantastisk reise som startet fra bydelen selv. Mange nok visste om politiske vedtak som det ikke var tatt ordentlig fatt i, forklarer Hanne.
Levekårsundersøkelsene avdekket økende utfordringer i enkelte områder. I 2013 deltok 70 engasjerte beboere på Bergeland bydelssenter med kreative uteromsforslag. En omfattende oppsummering og rapport ble videresendt til ordfører og rådmann. Så var det stille en stund før 2014 ble det første år med penger til et felles levekårsløft fram til 2017.
– Ambisjonene steg etter hvert, forklarer Hanne. -Satsingen økte fra 2 til 13 millioner i året! Det har vært et eventyr!
Områdesatsingen på Storhaug (2018-2024) finansieres av både staten og Stavanger kommune. Staten bidrar med 13 millioner kroner hvert år. I tillegg kommer kommunens egne investeringer, som for eksempel det nye offentlige kvartalet i Lervig.
I perioden satses det på: Inkludering ved tidlig innsats, gode bo- og nærmiljø, og nye veier til arbeid og velferd.
– Jeg hadde akkurat begynt som folkehelserådgiver i 2011 da jeg sammen med en tverrfaglig gruppe dro på erfaringskonferanse i Oslo i regi av Husbanken. Erfaringer fra de andre storbyene lå til grunn for at også Stavanger ville prøve ut områdeløft.
Hva er de viktigste erfaringene?
– Områdesatsing betyr positiv særbehandling. Det handler om å fordele goder og byrder. En mer integrert måte å jobbe på! Å koble ulike virkemidler på tvers av fagområder innenfor et geografisk område. Få mye ut av lite ressurser. Å bygge videre på alt det gode som allerede var i gang. Innbyggerne selv som drivere i gode prosjekter. Være samlet under en felles paraply og kunne benytte friske midler. Hanne ramser opp i full fart. Dette kan hun!
– Etter hvert ble det også samlokalisering i Kvitsøygata 3, et stort løft for området. Mange av våre erfaringer er nå interessante for andre områder i Stavanger som f eks Hillevåg og Kvernevik.
Det er selvfølgelig ikke alt som har fungert like godt. Det må være lov å gjøre feil. Ellers har vi ikke hatt nok guts.
I likhet med mange andre hadde jeg håpet at den nye skolen skulle komme i 2019. Det gjorde den ikke. Investeringer og fremdrift med skole, barnehager og idrettshall er viktige.
Hva blir det viktigste som skjer fram til 2024?
– De neste årene skal vi teste, lære, og utvikle enda mer. Områdesatsingen skal bidra til at Storhaug blir et enda mer attraktivt sted å bo og å vokse opp. Vi skal jobbe videre med nærmiljøutvikling, og utvikle gode tjenester for innbyggerne våre. Dette skal vi gjøre sammen med beboere, lag og organisasjoner, og næringslivsaktører. Storhaug skal være en mangfoldig og inkluderende bydel!
Fortell litt om deg selv og hvorfor du bosatte deg på Storhaug
– Jeg er Hundvågjente og studerte i Bergen og Oslo. Det ble etter hvert en master i sammenlignende politikk. Jeg traff min mann i Bergen. Vi flyttet til Klepp i 2011 men fant ut at vi kanskje var litt mer urbane enn vi trodde. Det ble bolig på Lervig Brygge fra 2014. For et barnevennlig område og for et godt naboskap vi hadde der! Da familien økte til fem ble det litt trangt og nå bor vi i et gammelt trehus i Lysefjordgata. Kortere vei til skole ble også viktig. Det er også passe nært til Storhaugs nye urbane sentrum.
Hva liker du best med Storhaug?
– Mixen av folk, engasjementet, den bevisste storhaugidentiteten og stoltheten over å være herfra. Vi kom til en levende bydel med nærhet til alle godene i sentrum. Vi har gå- og sykkelavstand til naturen. Å rusle rundt i alle de forskjellige gatene gir nye opplevelser hver gang. Flotte hus. Det er svært viktig for identiteten at mange nok tar vare på historien og forteller den videre til nye generasjoner. Jeg liker også at ikke alt er så strigla, sier Hanne.
