Hagerømlinger!

Anne Elisabeth Carlsen
Anne Elisabeth Carlsen
Del på Facebook
–Akkurat nå har vi en kampanje hvor vi etterlyser kanadagullris, den svære gule som vi får vise fram fra hagen til Solveig Landa. Vil du vite mer om fremmede planter så kan jeg tipse om hjemmesidene til SABIMA, Artsdatabanken, Norsk Botanisk Forening og Miljødirektoratet, sier Anne Elisabeth Carlsen.

– Mange er ikke klar over at de har skadelige og forbudte planter i hagene sine, sier Anne Elisabeth Carlsen.

– Stavanger kommune gjør en god innsats for å fjerne denne type planter i friområdene på Storhaug, særlig ved turstiene langs sjøen. Klima og miljødepartementet slapp nettopp en tiltaksplan om bekjempelse av fremmede skadelige organismer. Vi har startet en ny liten grunderbedrift på Storhaug som har spesialisert seg på bekjempelse av fremmede planter, NATUREco AS. Vi har mer enn nok å gjøre og får mange oppdrag med kartlegging og fjerning av planter, sier Anne Elisabeth. -Snart er vi en tremannsbedrift. Ved større oppdrag hentes flere inn.

Hvorfor så bekymret for fremmede arter?

– De er én av de fem største truslene mot naturmangfoldet. De andre er klimaendringer, forsøpling, arealendringer og utnyttelse av artene. Fremmede planter, som vi før kalte «svartlista planter», er planter som har fått menneskelig hjelp til å spre seg inn i områder hvor de ikke hører hjemme.

I underkant a v 1500 a rter e r risikovurdert for spredning og skade. Akkurat nå har vi 17 forbudte fremmede planter i Norge, og ytterligere 55 planter som er klassifisert med «svært høy risiko ». De skader naturen ved å fortrenge stedlige planter slik at andre planter og insekter kan miste sine naturlige levekår, de kan endre strukturen på naturtypen, krysse seg med arter som finnes naturlig på stedet, og være bærer av parasitter og sykdommer.

Hvilke råd vil du gi?

– Det er mange som sanker planter til mat, eller henter planter fra naturen inn i hagene sine. Dermed risikerer de å spre videre planter som skal bekjempes. Hvis du har en av de forbudte plantene i hagen din vil det letteste være å fjerne den. De kan være svært vanskelige å bli kvitt, og det er ulike bekjempelsesmetoder for ulike arter. Fremmede skadelige planter og plantedeler behandles som spesialavfall, og skal ikke i komposten. Det er forbudt å selge, dele, plante eller gi bort fremmede skadelige planter. Velg trygge planter i hagen, unngå problem-arter. Og aller viktigst: Ikke kast noe som helst hageavfall i naturen!

Hva med de som allerede er plantet?

– Det kommer av på hvilken art det er, for eksempel om de sprer seg via røttene eller med frø. Du har et ansvar for å unngå at plantene sprer seg ut av hagen, men du er ikke pålagt å grave opp og fjerne alt. For planter som sprer seg med frø, kan det være tilstrekkelig å klippe av blomstene før de setter frø. Planter som sprer seg med rotutløpere kan plantes i krukker slik at de ikke kommer seg videre derfra. Men hvorfor ta sjansen – det letteste er  å fjerne dem!

Disse 17 plantene er det forbudt å omsette eller plante i Norge:
Filtarve (Cerastium tomentosum)
Gravbergknapp (Phedimus spurius)
Hagelupin (Lupinus polyphyllus)
Hydridslirekne (Reynoutria x bohemica)
Jærlupin (Lupinus perennis)
Kanadagullris (Solidago canadensis)
Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum)
Kjempegullris (Solidago gigantea)
Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera)
Kjempeslirekne (Reynoutria sachalinensis)
Parkslirekne (Reynoutria japonica)
Prydstorklokke (Campanula latifolia macrantha)
Rynkerose (Rosa rugosa)
Sandlupin (Lupinus nootkatensis)
Sibirbergknapp (Phedimus hybridus)
Sølvarve (Cerastium biebersteinii)
Tromsøpalme (Heracleum persicum)

Fra og med 1. januar legges 11 andre planter til på forbudslista.

Kilde: www.botaniskforening.no